Artikkelen er mer enn ett år gammel

Mediestøtteloven: Mediestøtte er demokratistøtte

Norske medier har stor tillit uavhengig av brukernes politiske ståsted. Og tillit har også innbyggerne til myndighetene. Dette henger sammen og er av stor verdi når det skal etableres forståelse for inngripende tiltak, slik som nå under pandemien.

Tirsdag 10. november deltok Norsk Journalistlags nestleder, Dag Idar Tryggestad, på den åpne høringen om Mediestøtteloven i Kultur- og familiekomiteen.

Her kan du lese innlegget han holdt:

Året vi snart har lagt bak oss har satt oss alle på store prøver. For mediene sin del har det medført betydelige bortfall av annonseinntekter, for ansatte har det handlet om en svært hektisk arbeidsperiode og en usikkerhet knyttet til egen jobbfremtid. Slik det også har vært i mange andre bransjer.

Men heldigvis finnes det lyspunkt – også i mediene.

For aldri har journalistikk vært viktigere, og aldri har den blitt satt mer pris på.

Stor brukervekst på åpne flater sammen med mange abonnementsrekorder, vitner om at det fortsatt er slik at norske borgere søker til redaktørstyrte, journalistiske medier når de vil bli informert. Det unike mangfoldet av medier vi har i Norge, er en viktig forklaring på hvorfor det er slik.

At borgerne kan søke informasjon fra et vidt spekter av medier, få ulike perspektiv og føle at deres behov blir ivaretatt, er med på å bygge tilliten som er helt avgjørende for et velfungerende demokrati.

For norske medier har stor tillit uavhengig av brukernes politiske ståsted. Og tillit har også innbyggerne til myndighetene. Dette henger sammen og er av stor verdi når det skal etableres forståelse for inngripende tiltak, slik som nå under pandemien.

Men det er lett å ta vårt mediemangfold forgitt. Derfor er vi glade for at de etablerte støtteordningene nå samles i lov, og at det gis forutsigbarhet for ordningenes varighet.

Men i likhet med de andre bransjeorganisasjonene er vi usikre på hvordan en slik lov vil fungere, og ber derfor om at den evalueres etter to år.

NJ vil til de konkrete forslagene særlig vise til §3. Her foreslår vi, sammen med våre kolleger, at det tas inn i loven at Stortinget årlig skal ha en bred mediepolitisk gjennomgang. I tillegg til den direkte mediepolitikken, bør ytringsfrihet og åpenhet i samfunnet drøftes. Slik bygger man opp under tanken om at mediestøtte ikke er næringsstøtte, men demokratistøtte og bidrar til at den tilliten vi alt har snakket om blir holdt ved like.

Vi vil også trekke frem at en god ordning som stimulerer til innovasjon og utvikling, jf. §7, er viktig for at mediene skal lykkes med den digitale transformasjonen. Særlig krevende er dette for mindre mediehus. Her mener vi det er naturlig å innlemme kompetanse som et tillegg i en slik ordning. Vi bidrar gjerne som bindeledd mellom bevilger og etablerte institusjoner som bidrar til slik kompetanseheving. Bransjens eget Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk er viktige fagmiljø for slik kompetanseheving i dag.

En forutsetning for en god og treffsikker mediestøtteordning, er en levende politisk debatt om mediepolitikkens virkemidler og innretning. Den debatten er vi når som helst med på.