Artikkelen er mer enn ett år gammel

Mediegrill Arendal

Fri, redaktørstyrt journalistikk er avgjørende for vårt demokrati. Det kommer ikke gratis. Et digital- og kompetanseløft i mediene er også et offentlig ansvar, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

– Mediene, og særlig de mindre, står framfor et stort digital- og kompetanseløft. Hvordan vil dere økonomisk stimulere til mer innovasjon, og støtte oppunder de institusjonene som legge til rette for kompetanseheving?, utfordret Tryggestad politikerne i sin innledning til den store mediepolitiske debatten i Arendal denne uka.

Under Arendalsuka slo Norsk Journalistlag seg sammen med Norsk Presseforbund, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening og Norsk Lokalradioforbund, og inviterte sentrale mediepolitikere til å se i den mediepolitiske glasskula. Statssekretær Emma Lind (V) stilte fra Kulturdepartementet og fikk følge av stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), Tage Pettersen (H) og Trond Giske (Ap).

Inntektstap, nedbemanning og omstilling

Da pandemien traff oss var de redaktørstyrte, journalistiske mediene allerede i en krevende situasjon med store inntektstap, konsekvenser av langvarig nedbemanning og i overgangen til ei digital framtid.

– Nå mot slutten av pandemien er det gledelig å oppleve at mediene er blant bransjene som har klart seg godt også økonomisk, konstaterte Tryggestad.

– Det er det særlig to grunner til: For det først at sparebremsene ble sett på. Men vel så viktig at viljen til å betale for journalistikk har skutt fart. Publikum har tillit til mediene. At det vi formidler er sant, og at vi utøver vår viktige kontrollfunksjon i samfunnet.

– En slik tillit må ikke tas forgitt, advarte journalistlagslederen.

– Den tar det tid å bygge opp, og det koster å holde den ved like. Den kostanden kan ikke mediene ta alene. Mediemangfoldsutvalget viste et betydelig behov for ytterligere offentlig støtte, dersom vi skal holde på vårt, i verdenssammenheng, unike mediemangfold.

Arbeidsgiveravgift og pressestøtte

Senterpartiet er positive til fritak for arbeidsgiveravgift.

– Dette må gjelde kun på journalistiske produkter og vi kan diskutere innretningen. Men dette er et riktig tiltak så lenge bransjen mener at det er det rette, sa Senterpartiets mediepolitiske talsperson, Åslaug Sem-Jacobsen. Men hun fikk ikke følge av resten av politikerne i panelet.

– Fritak for arbeidsgiveravgift vil ikke gi noe innovasjon. Høyre er positiv at det utredes, men med bør nok uansett bli en midlertidig ordning, sa Tage Pettersen (H).

Det var statssekretær Emma Lind (V) enig i: – Men mediene må ha forutsigbare rammer, særlig de lokale sa hun.

– Fritak for arbeidsgiveravgift er ikke på Aps liste, fastslo mediepolitisk talsperson i Ap, Trond Giske.

Faste rammer viktigst

Giske påpeker at de store mediekonsernene gikk med store overskudd i fjor, og lederlønningene er høye. – Vi bruker 8 milliarder offentlige kroner i mediepolitikken. Tar vi bort NRKs del, brukes det rundt 400 millioner per journalistårsverk i dag. Jeg tror det er nok, sa Giske.

Han tror det viktigste er at rammene er faste. – Ordningen med momsfritak, for eksempel, er noe vi må utvikle videre, sa han.

– Det finnes mange flere tiltak i verktøykassen som vil være bedre, for eksempel produksjonsstøtte og innovasjonsstøtte, sier Høyres Tage Pettersen.

Se opptak av debatten her 

Se mer om debatten i programmet til Arendalsuka 2021.