I samtale med klubbleder Marianne Ruud i Utdanningsforbundet diskuterte hun utfordringene og hvordan sikre mangfold i redaksjonene, under Norsk Journalistlags store tillitsvalgtsamling Styrkeløftet 2021.
– Hvorfor valgte du å bli journalist? spurte Ruud.
– For meg var det et litt uvanlig valg. Jeg gikk på Ulsrud videregående skole i Oslo, der var vi med minoritetsbakgrunn i flertall. Det bildet som mediene ga av skolen min, stemte ikke med sånn jeg så det. Så det var min egen misnøye med mediene som var driveren, svarte Musavi.
– Det var et ønske om å gjøre en forskjell. Jeg ville lage de historiene som ikke ble fortalt.
– Hva med kvotering, både studiesteder og arbeidsplasser prøver å kvotere inn kandidater med minoritetsbakgrunn?
– Vi trenger flere nye grupper inn i redaksjonene. Jeg var lenge skeptisk til kvotering, men har møtt supre journalister som har kommet inn i yrket gjennom kvotering, og som neppe hadde vært journalister om det ikke var for dette.
– Du trenger gode karakterer for å komme inn på journaliststudier, men journaliststikk ikke et prestisjeyrke, som lege, advokat eller tannlege, i flere av innvandrermiljøene. Dermed trengs en ekstra push får å få flere herfra inn i journalistikken, mente Musavi.
Mangfold=kompetanse
Mangfold er ofte lik kompetanse, mente Marianne Ruud. Ved å bygge mangfold i redaksjonene får vi inn kunnskap om språk, nettverk, samfunnssyn osv. som vi kanskje ikke har fra før.
– Mangfold representerer en ressurs i redaksjonen, men de representerer også viktige lesergrupper for mange medier. Det vil det være av stor verdi å få flere av disse inn i de redaksjonelle miljøene, sa Ruud. Dette har vi snakket om i mange, mange år.
– Hvorfor er mange med minoritetsbakgrunn skeptiske til journalister?
– Det handler om at misnøyen med og mistilliten til mediene ofte er høy. Jeg har opplevd dette selv. Det er få fra disse gruppene å finne i aviser, tv og radio, og når det endelig skjer, så er det i forbindelse med noe negativt – ofte noe kriminelt, konstaterte Musavi.
Bare tre prosent av sakene i norske medier har kilder med minoritetsbakgrunn, viser tall fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og Retriever, som sjekker årlig. Samtidig har rundt 18 prosent av den norske befolkningen minoritetsbakgrunn. I Oslo er andelen 30 prosent.
Mangler rollemodeller
Rollemodellene mangler også innad i redaksjonene, mente Ruud. Mediebransjen er ganske homogen, og det gjør selvfølgelig noe med trivselen for de som er annerledes.
– Mange spør seg: Kommer jeg til å trives i denne bransjen? Det er gjerne tungt å føle at du står alene, sa Bibi Fatima Musavi.
For mange kan det også koste å stå fram. Noen blir skremt av hets og trollkommentarer. Journalister er synlige, og det koster å stikke seg fram.
– Jeg har flere eksempler på episoder der folk diskuterer utseende ditt eller klærne dine, i stedet for saken du lager.