Og det gjorde fondet til gangs i 2023. Et klart signal fra NJs landsmøte i mars var at vi bør bruke mer penger enn fondet kaster av seg årlig – og at dette burde inn i den nye tiltaksplanen. Avkastningen består av det årlige utbyttet på verdipapirene som tilhører fondet, og det viktigste: Én prosent av kontingenten NJ får inn fra medlemmene hver eneste måned blir overført direkte til Solidaritetsfondet.
Til kolleger i øst
Spesielt burde NJ støtte journalister i Ukraina og eksil-journalister fra Russland, var beskjeden fra landsmøtet.
Det har NJ gjort. I tillegg har journalister i krise i Jemen, i Afghanistan, i Tyrkia og Syria, inne i – og i eksil fra – Belarus, i Etiopia, i Aserbajdsjan – og i Gaza – mottatt nødhjelpspenger. Vi merker tydelig at stadig flere land senker toleransen for hva myndighetene tåler av ytrings- og mediefrihet. Dermed øker behovene for hjelp til journalister og journalistforbund.
NJs solidaritetsfond har også støttet driften av Norsk PENs internasjonale arbeid med hele 100.000 kroner, og betalt 55.000 kroner for en rekke helt nødvendige sikkerhetstiltak for truede lokaljournalister i Guatemala.
Samlet betalte NJ ut litt over 800.000 kroner fra fondet i fjor.
Leder Sergiy Tomilenko og nestleder Lina Kushch fra NUJU på scenen under NJs landsmøte 2023. Foto: Adrian Nielsen
Assistent-stilling og sikkerhetsutstyr til Ukraina
Våre kolleger i Ukraina har blant annet fått betalt en assistentstilling i de fire siste månedene i høst – og vil få forlenget stillingen videre i år. Vi har bidratt til innkjøp av ladebanker og oppladbare lamper til ukrainske journalister i felten.
Med penger fra fondet, blant annet NJ-klubbenes innsamling, støttet vi innsamlingen til Den europeiske journalistføderasjonen med mål å beskytte ukrainske journalister. Klubbenes innsamlede midler gikk også med til sikkerhetsarbeid i Ukraina – til de seks opprettede solidaritetssentrene rundt om i det krigsherjede landet.
Sikkerhet var også formålet med de 4000 euroene ledelsen for det ukrainske forbundet NUJU fikk med seg hjem fra besøket på vårens landsmøte.
Russland straffer journalister stadig hardere
Sent i høst støttet vi ankesaken til en journalist som holdes som politisk fange av russiske okkupasjonsmyndigheter på Krym. Vladyslav Yesypenko har fått Fritt Ords «Free Media Award», men er nå dømt til seks års hardt arbeid i straffekoloni. I høst gjestet også fredsprisvinner Dmitrij Muratov Oslo igjen, og hans hovedbudskap var en sterk bekymring for det økte antallet harde straffer som blir gitt russiske journalister som ikke vil støtte Putins syn på krigen og verden. Med 25 års fengsel for normalt ubetydelige brudd på de mange ekstreme lovene.
Mange russiske journalister er tvunget i eksil siden angrepet på Ukraina i februar 2022. Blant dem er ledelsen for det lille, uavhengige journalistforbundet JMWU, som ble tvangsoppløst av en russisk domstol et halvt år ut i krigen. Solidaritetsfondet finansierte en redningsaksjon for JMWUs arkiver og etableringen av en ny nettside utenfor Russland.
Russiske eksiljournalister på besøk hos NJs sekretariat i forkant av Svarte Natta.
Eksil-russere til Svarte Natta
I november betalte fondet for 13 russiske eksil-journalister som deltok på Svarte Natta-konferansen. De var i Oslo i regi av Nordisk Journalist-Center, og fondet, samt resten av de innsamlede midlene til ukrainske journalister og russiske eksil-journalister ble brukt til reise, opphold og deltakelse for dem i Tromsø.
Og i desember sendte NJ 2000 euro til Novaja Gazeta i eksil, i et spleiselag der NJs landsstyre, Styrkeløft-innledere og Solidaritetsfondet bidro.
– Vi kommer fortløpende til å vurdere om det er flere prosjekter vi skal støtte. Det er også i tråd med bestillingen fra landsmøtet om at vi skal trappe opp vårt solidaritetsarbeid, sa NJs leder Dag Idar Tryggestad i forbindelse med spleiselaget for Europa-redaksjonen til Muratovs hjertebarn Novaja Gazeta.