– Objektivitet er et forførisk ord. Sakene du lager preges naturligvis av hvem du er, hva du mener og hvilke erfaringer du har. Vi må ikke stille oss sånn at vi kastrerer oss selv fordi vi skal være så nøytrale at vi ikke kan skrive om noe som helst, sa journalist og forfatter Sven Egil Omdal.
Bamsegutt-dokumentaren ble stanset og avpublisert fordi NRK så at den ikke holdt mål. NRK gransker fortsatt hva som gikk galt og dokumentaren er klaget inn til pressens faglige utvalg (PFU).
På Mini-Hell, som er endagsutgaven av Hellkonferansen til Norsk Journalistlag Trøndelag og Norsk Redaktørforening Trøndelag, samlet 170 midtnorske journalister seg til faglig påfyll. Til å debattere de etiske grensene kom Sven Egil Omdal sammen med ansvarlig redaktør i VG Gard Steiro, dokumentarist og journalist Erling Borgen og leder i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø. Samtalen ble ledet av Nea Radios Knut Inge Seem. NRK var invitert til å delta i debatten, men takket nei til å stille.
Aktivisme trenger ikke å være feil
All journalistikk kan ha et innslag av aktivisme. Det trenger ikke å være feil, mente debattantene Du kan brenne for mye og fortsatt lage journalistikk. Men dette kan få følger for det du skriver om.
– Jeg er blant de mest tilbakeholdne om hva du som journalist kan gjøre og ytre privat, sa VGs Steiro. – Du må ta vare på din egen integritet. Alle har meninger, men skal du jobbe i VG, så må du begrense deg i hva du mener og sier offentlig.
– All journalistikk er subjektiv, mente Erling Borgen. – Men dokumentaren må være basert på sannhet og etterrettelighet.
Ingen hjemme?
Borgen har laget en rekke dokumentarer som er sendt på NRK.
– Disse har vært fra NRKs side sjekket nærmest påstand for påstand, linje for linje, sånn at alt i dokumentaren har belegg i fakta og kan ettergås. En må jo spørre seg om hvor NRK har vært i forkant av Bamsegutt, sa Erling Borgen.
Ser seg blind
NRK fikk opplysning om at Bamsegutt for flere år siden var dømt i en sedelighetssak. Den valgte de å se bort fra.
– Utgangspunktet i saker som dette er ofte en hypotese om at journalisten ønsker å forandre noe. Når det så kommer opplysninger i saken som ikke passer inn i dette bildet, så må journalisten følge fakta, mens aktivisten vil antakelig holde på hypotesen, mente Omdal.
Det er fort å se seg blind når man jobber mye og lenge med en sak. Du må ha et apparat rundt, redaktører, kolleger og andre, som stiller kontrollspørsmålene. Dette må settes i system. Jo mer alvorlig saken er, desto viktigere er det å stille de kritiske spørsmålene om dem.
Lært av Bar Vulkan-saken
VG har lært mye av Bar Vulkan-saken, fortalte redaktøren. For eksempel at de nå kontakter flere kilder, ofre og gjerningspersoner tidlig i prosessen. – Det gjør at vi må kaste flere saker fordi hypotesen ikke viste seg å holde mål. Men journalistikken samlet sett er blitt bedre, sa Steiro.