– Dette har Norsk Journalistlag jobbet for lenge og det er flott at forståelsen for dette griper om seg og får stadig bedre fotfeste, sier Norsk Journalistlags leder Dag Idar Tryggestad.
– Mediepolitikk er forsvarspolitikk. Alternativet er et meningsmarked. Mediene gir et mangfold av stemmer plass ved mikrofonen. Dette støtter kjernen i det norske samfunnet, en grunnleggende pilar, sa konsernsjef Anders Opdahl i Amedia i debatten «Journalistikk og medier: Hva om folk like gjerne velger desinformasjon?» under Arendalsuka.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery var enig i at mediepolitikk både er demokratipolitikk og forsvarspolitikk.
– Vi står godt rustet i utgangspunktet. Vi har en mangfoldig mediebransje. Det er flott at vi lar mediene våre være uavhengige. Vi politikere må legge til rette for å bevare dette, men må jo også være bevisst rollen. Vi må hjelpe til å finansiere mediene, men ikke styre pengebruken for sterkt, sa Lubna Jaffery.
Mediene skal ikke stå alene mot desinformasjon
Åslaug Sem-Jacobsen, medietalsperson for Senterpartiet, har nettopp sendt inn programforslag til programkomiteen i Senterpartiet, om å innføre en ny demokratistøtteordning for pressen. Hun vil at regjeringen gir mer støtte til seriøse medier for å hjelpe til med å bekjempe desinformasjon og falske nyheter. Hun foreslår innføringen av en ny demokratistøtteordning for pressen, da den eksisterende pressestøtten ikke dekker tilstrekkelig visse tiltak.
Sem-Jacobsen mener at det er galt at mediene skal stå alene i kampen mot desinformasjon og foreslår at staten skal bidra med ekstra midler. Hun understreker at enhver støtte skal, som pressestøtten, kreve helt uavhengige redaksjoner og staten på armlengdes avstand. Sem-Jacobsen mener at det å bygge motstandskraft mot desinformasjon og bevare mediemangfoldet er avgjørende for styrken i det norske demokratiet.
To strategier på gang
Kulturministeren har satt i gang to strategiprosesser i år. I vinter gikk startskuddet for et arbeid med en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Regjeringen tar sikte på å lansere strategien i løpet av våren 2025. Og for to uker siden, rett før Arendalsuka, kom pressemeldingen om at Kultur- og likestillingsdepartementet skal utvikle en nasjonal strategi for en «åpen og opplyst offentlig samtale», med utgangspunkt i Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger.
– Dette er helt sentrale temaer i demokratiet vårt, og de to temaene henger tett sammen. Vi får ikke en åpen og opplyst offentlig samtale uten at vi bekjemper desinformasjon, konstaterer NJ-leder Tryggestad.
I debatten «Journalistikk og medier: Hva om folk like gjerne velger desinformasjon?» under Arendalsuka utdypet Lubna Jaffery litt om hva hun vil med en strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale:
– Vi må peke en retning for hvordan bevare ytringsrommet. Målet er å lage en strategi som kan holde seg lenge og overleve flere regjeringer framover – om enn kanskje med litt oppdatering underveis. Kampen mot desinformasjon og falske nyheter blir sentral. Vi vil at dette kan bidra til å sikre at vi har en åpen og ærlig offentlig samtale, sa medieministeren.
NJ heier på Jaffery, men er spent på resultatet
NJ-leder Dag Idar Tryggestad er spent på å se hva som kommer ut av dette.
– Norsk Journalistlag håper at dette ender i konkrete tiltak og gode rammebetingelser for norske medier. Det er veldig bra at mediebransjen ikke står alene om dette synet på mediepolitikken lenger, sier Tryggestad.
Åpenhet og innsyn
Åpenhet er også en del av mediestøtten, på den måten at ressursbruken blir stor for å få ut data og informasjon til å opplyse det offentlige ordskiftet og sørge for at folk flest for mulighet til å se makta i kortene. Og det er jo helt grunnleggende for demokratiet vårt. Da må journalistene har tilgang i informasjonen. Derfor er åpenhet, referatfrihet, innsyn og tilgang viktig.
NJ-leder Dag Idar Tryggestad håper at strategiarbeidet i regjeringen ender i konkrete tiltak og gode rammebetingelser for norske medier. Foto: Espen Brynsrud.