Hva er opphavsrett?
Opphavsretten omhandler reglene om beskyttelse av ulike typer åndsverk. Loven som regulerer dette, heter åndsverkloven.
Dersom du for eksempel har skrevet en tekst, har du skapt et verk, og du har da også opphavsretten til denne teksten. Dette følger av åndsverkloven § 2.
Alt redaksjonelt innhold, som tekst, bilder, tegninger, filmer og podcaster, kan være åndsverk.
En opphaver vil alltid være en fysisk person – noe som innebærer at en virksomhet kun vil inneha rettigheter dersom de har fått disse overdratt til seg. Overdragelse av rettigheter skal vi se nærmere på under.
Det er ikke et krav om registrering eller merking for at du skal få opphavsrett til det du har skapt/laget. Vernet oppstår i det verket er skapt.
Hva innebærer det å ha opphavsretten til en tekst, et bilde eller et annet verk?
Ett av formålene til åndsverkloven er å gi rettigheter til opphavere.
Som opphaver har du etter åndsverkloven § 3 en enerett til å fremstille eksemplarer av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Det betyr at du har rett til å kontrollere om og hvordan det du har laget skal utnyttes.
Eneretten gir grunnlag for å kreve vederlag for utnyttelsen, og omtales ofte som den økonomiske siden av opphavsretten. Det som skjer i praksis, er at du overdrar rettighetene dine ved at du lar noen andre bruke det du har laget og så tar du betalt for denne bruken.
I tillegg til den økonomiske siden av opphavsretten, har vi det som kalles ideelle rettigheter. Disse finner vi i åndsverkloven § 5.
De ideelle rettighetene kan deles inn i to. For det første har du som opphaver rett til å bli navngitt, og for det andre har du rett til at det du har laget ikke blir utnyttet på en krenkende måte eller i en krenkende sammenheng. Sistnevnte omtales som respektretten.
Retten til å bli navngitt innebærer at dersom du har skrevet en artikkel eller reportasje, skal det gå tydelig frem at det er du som har skrevet dette, for eksempel med en byline.
Respektretten skal sørge for at du ikke må akseptere at verket blir brukt på en måte eller i en sammenheng som er støtende for deg. Brudd på respektretten, kan oppstå dersom et åndsverk benyttes i reklamesammenheng, forutsatt at en slik bruk ikke var meningen. Ved slik bruk vil det kunne være en risiko for at den som har skapt verket ikke ønsker å bli assosiert med det produktet det reklameres for. Tilsvarende vil bruk av verk i politiske kampanjer, forutsatt at verket ikke var ment å bli brukt til dette, kunne være brudd på respektretten.
Avtaleregulering av opphavsretten til frilansere og redaksjonelt ansatte
Både frilansere og redaksjonelt ansatte er opphavere til det de skaper.
Hvis du er ansatt i en mediebedrift som er omfattet av en tariffavtale vil utnyttelsesrettighetene til det du har laget være regulert i den. Som ansatt overdrar du som hovedregel eneretten til det du har skapt i arbeidsforholdet til din arbeidsgiver.
Som frilanser har du derimot større råderett over stoffet du lager, fordi du selv kan bestemme hvilke utnyttelsesmuligheter som skal overføres til oppdragsgiver. I 2018 ble det inngått en rammeavtale mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes landsforening om kjøp og salg av frilansstoff. Avtalen har viktige bestemmelser om opphavsrett og honorering. Avtalen gjelder for frilansere som er medlem av NJ og som tar oppdrag for MBL-bedrifter. Avtalen finner du her.
Når du som frilanser skal selge det stoffet du har laget, må du alltid lage en skriftlig avtale som regulerer hvilke bruksrettigheter til stoffet som overføres til oppdragsgiver. Det vanlige er at stoffet kan brukes både på nett og i papirversjonen. I tillegg må det avtales en pris som speiler stoffets aktualitet og omfanget på overførte bruksrettigheter. Et eksempel er når oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kunne bruke stoffet i et stoffutvekslingssamarbeid mellom flere medievirksomheter. Da er det flere som får rett til å publisere stoffet, og da skal prisen settes høyere. Den enkleste avtaleform er å sende over de avtalte betingelsene i en bekreftende epost, samtidig med at stoffet leveres.
Frilanserne i NJ har utformet minstesatser, i tillegg til at det er laget en frilanskalkulator som gir viktig veiledning når pris skal avtales med oppdragsgiver. (sett inn lenker)
Stofftyveri
At noen tar seg til rette, og bruker stoff uten avtale, kan skje både om du er frilanser eller ansatt. Som et første skritt bør du be om en forklaring på hva som har skjedd. Når du har utredet faktum bør du kontakte NJ for videre hjelp, veiledning og konkret bistand. Det er viktig for å sikre at saken behandles korrekt fra begynnelsen av.
Etter åndsverkloven § 81 kan man ved stofftyveri, og ved annen ulovlig bruk av åndsverk, kreve økonomisk kompensasjon for den ulovlige bruken. Hva som kan kreves må vurderes i hver enkelt sak. Både rimelig vederlag for bruken og erstatning kan være aktuelt.
Hvis det gjelder en særlig klanderverdig handling kan det kreves det dobbelte av hva som anses som et rimelig vederlag. En handling vil være særlig klanderverdig hvis den avviker markant fra vanlig forsvarlig atferd, eller hvis den er gjort med vilje (en bevisst handling).
Kollektiv forvaltning av opphavsrett
I mange tilfeller vil det være svært tungvint eller tilnærmet umulig å klarere rettigheter på individuelt nivå. Åndsverkloven legger derfor til rette for at rettigheter i enkelte tilfeller kan klareres kollektivt. Både Kopinor og Norwaco klarerer rettigheter kollektivt på vegne av sine medlemmer. Kopinor og Norwaco er det vi kaller kollektive forvaltningsorganisasjoner og NJ er medlem i begge organisasjonene og anses da som en medlemsorganisasjon.
Rettigheter forvaltes kollektivt gjennom fullmakter fra medlemsorganisasjonene og gjennom det som kalles avtalelisens.
NJ har gjennom vedtektene fullmakt fra sine medlemmer til å inngå avtaler med Kopinor og Norwaco om kollektiv forvaltning.
En avtalelisens er en lovbestemmelse som gir rett til utnyttelse av verk så fremt brukeren har en avtale med representativ rettighetshaverorganisasjon på vedkommende område. Avtalen som inngås gir rett til å utnytte verk av opphavere som ikke er representert av organisasjonen som inngår den.
Kopinor
Kopinor representerer både opphavere og utgivere, og har til sammen 23 medlemsorganisasjoner. Kopinor inngår avtaler med virksomheter om kopiering og annen bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale, f.eks. innen tekster, bilder og illustrasjoner. Bla. forhandler og inngår Kopinor avtaler innen skoleverket, universiteter og høgskoler, statlig og kommunal administrasjon og deler av organisasjons- og næringslivet.
Av de vederlagsmidlene som kommer inn gjennom Kopinors avtaler, så overføres det meste videre til rettighetshaverne, i hovedsak til medlemsorganisasjonene som f.eks. Norsk Journalistlag. Norsk Journalistlag skal likebehandle medlemmer og ikke-medlemmer ved videreformidling av disse midlene.
Norwaco
Norwaco er en forvaltningsorganisasjon for opphavere, utøvende kunstnere og produsenter. De forvalter rettigheter til åndsverk innen lyd og bilde (TV, film, musikk m.m.).
Norwaco har 36 medlemsorganisasjoner som til sammen representerer ca. 65 000 individuelle medlemmer. På vegne av disse inngår Norwaco avtaler og krever inn vederlag. Hovedvirksomheten er tredjepartsdistribusjon av TV-kanaler og tilhørende arkivtjenester. Det meste av dette vederlaget overføres videre fra Norwaco til de enkelte medlemsorganisasjonene, deriblant Norsk Journalistlag. Norsk Journalistlag skal likebehandle medlemmer og ikke-medlemmer ved videreformidling av disse midlene.
Klareringstjenesten
Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS eies av Mediebedriftenes Landsforening. Selskapet inngår langsiktige avtaler med sluttbruker om rett til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiell i egen virksomhet, samt inngå avtaler med nettagenter og klippbyråer. Klareringstjenesten skal videre overvåke og håndtere eventuelle rettighetskrenkelser. Selskapet er en non-profitt organisasjon der kopivederlagene skal, etter fratrekk av administrative kostnader, tilbakeføres til opphaverne. Både ansatte og frilansere er omfattet av denne ordningen.
Vederlagsforvaltning i Norsk Journalistlag
Norsk Journalistlag har i tråd med vedtektene og i et historisk perspektiv forvaltet vederlagsmidlene på vegne av medlemmene og ikke-medlemmer. NJs vederlagsinntekter kommer fra kopivederlag, kabelvederlag, kulturarvvederlag, privatkopieringsvederlag og vederlag fra digital kopiering.
Vederlagsinntektene brukes i hovedsak på kollektive formål, men også på individuelle ordninger. Oppsummert brukes mesteparten av midlene på journalistfaglige konferanser, reisestipender, journalistpriser og stipend, Norsk Presseforbund, Institutt for Journalistikk, lokallagene og NJ Frilans.
Her kan du se vår åpenhetsrapport for 2023 (pdf)
Her kan du se vår åpenhetsrapport for 2022 (pdf)
Her er oversikten over NJs bruk av vederlagsmidler 2017-2021 (pdf)