Artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Journalistlag etterlyser offensiv mediesatsing

– Dette budsjettforslaget løser ikke utfordringene i bransjen. Derfor blir det viktig at Regjeringens varslede mediemelding kommer med klare, framtidsrettede løsninger, sier Norsk Journalistlags leder Hege Irene Frantzen.

8. oktober presenterte Regjeringen sitt forslag for statsbudsjett 2019. 

– Vi deler regjeringens begeistring for opplagsvekst i fjor. Samtidig vet vi at pengene ikke følger denne veksten, verken via inntekter gjennom digitale annonser eller abonnementspriser. Derfor blir den varslede mediemeldingen særlig viktig. Og vi forventer at denne svarer både på utfordringer og skisserte løsninger fra Mediemangfoldsutvalget. 

Produksjonsstøtte

Pressestøtten opprettholdes på samme nivå som i fjor, samt at potten til innovasjon og utvikling økes med tre millioner.

– Det at NRK-lisensen ikke indeksreguleres er problematisk på samme måte som at produksjonsstøtten blir stående stille. Det betyr i realiteten kutt i begge områder. Og vi er bekymret for at dette får konsekvenser for antall journalister og tilbudet til publikum, sier Frantzen.

NRK

Richard Aune, leder Norsk Journalistlag i NRK, er skuffet over at regjeringen legger opp til et reelt kutt i lisensinntektene til NRK.

– NRK har selv lagt opp til en omfattende rasjonalisering og innsparing for å tilfredsstille kravene som stilles til effektivisering på mer enn 40 millioner kroner. Regjeringen krever en ytterligere innsparing på 27 millioner, altså mer enn 50 prosent av det NRK selv mener er forsvarlig. Det gjør at NRK må kutte 67 millioner kroner neste år, noe vi frykter vil svekke tilbudet til publikum – det er rett og slett ikke mulig å produsere like mye og til samme kvalitet som i dag med et slikt innsparingskrav, sier Aune. 

I det siste medieforliket som ble inngått på Stortinget med samtlige partier bortsett fra FrP var det enighet om at NRK skulle sikres inntekter som tok høyde for lønns- og prisvekst, for å sikre et like godt tilbud til publikum som man gir i dag. Dette kuttet vil bli krevende, i en tid der den globale konkurransen er omfattende og økende. 

Digital moms

Regjeringen skriver at de tar sikte på å innføre fritak gjeldende fra 1. juli 2019 for elektroniske tidsskrift hvor det i dag eksisterer en trykt utgave av det samme tidsskriftet.

Regjeringen skriver videre at det ikke vil være en forutsetning for fritaket at den elektroniske utgaven er identisk (pdf o.l.) med den trykte.

– Signalene for tidsskriftene er gode og er viktige for våre medlemmer i Fagpressen. Vi ser at det er en vilje til å finne en god løsning, og det er positivt, men det haster å få den på plass, sier Frantzen.

Kompetanse

– Kompetanseheving i bransjen har vært en viktig sak for Norsk Journalistlag, og det er derfor bra at støtten til Institutt for Journalistikk videreføres. Etter- og videreutdanning for journalister kommer til å bli viktigere og viktigere i tiden framover.