En fersk NRK-undersøkelse viser at rundt 30 prosent av NRKs programledere og reportere er blitt utsatt for vold, trusler eller trakassering de siste to årene.
Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag, har jobbet med tematikken over flere år, og forteller om mange henvendelser fra journalister som har opplevd trusler.
– Tallene i NRK-undersøkelsen er i overensstemmelse med funnene vi gjorde i undersøkelsene som NJ, Redaktørforeningen og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte i 2012 og 2014, etter at vi fikk stadig flere henvendelser fra medlemmer som var blitt truet eller trakassert via e-post eller sosiale medier, sier Idås.
Viktig dom
Som følge av disse undersøkelsen, har NJ og NR lagt ned mye arbeid i å få politiet og påtalemakten til å prioritere denne typen saker, slik at folk som truer eller trakasserer journalister og redaktører faktisk blir dømt.
– Det så vi for eksempel i høst da han som hadde truet NRKs Tove Bjørgaas ble dømt til 55 dagers fengsel, sier Frantzen.
Råd til redaksjoner som utsettes for trusler og vold
4 av 10 varsler ikke
I NRK-undersøkelsen svarer fire av ti at de ikke har varslet ledelsen om hendelsen. Også de tidligere undersøkelsene viste at for få melder fra til ledelsen når de blir truet eller trakassert.
Trond Idås, rådgiver i NJ.
– Årsaken til dette er sammensatt. I noen redaksjoner lever det fortsatt en macho-kultur om at såpass må man tåle dersom man skal jobbe som journalist, ofte kombinert med en frykt for at det kan få konsekvenser for framtidige oppdrag dersom man gir uttrykk for at man reagerer på å bli truet eller trakassert, sier Idås.
Nulltoleranse
Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har utarbeidet råd til redaksjonene, og oppfordrer til en nulltoleranse for trusler og vold. En trussel mot en journalist er en trussel mot arbeidet redaksjon gjør, og er derfor ikke et personlig anliggende.
– Det er viktig at redaksjonene følger rådene. Og da spesielt ‘nestorene’ i redaksjonene som er forbilder og setter standarden for hva vi må tåle av ubehageligheter i jobben, sier Frantzen.
– Når vi har fått Riksadvokaten, politiet og påtalemyndighetene med på å prioritere denne typen saker, er det fordi vi ser at truslene har en effekt i form av at en del journalister vegrer seg mot å dekke temaer som de vet utløser trusler og trakassering. Ofte er dette saker av stor samfunnsmessig interesse, som ligger i hjertet av mediene samfunnsoppdrag, og denne ‘chilling effecten’ er også myndighetene bekymret over, påpeker Frantzen.
– Nært knyttet til dette, ser vi at trusler og trakassering går ut over helsa og livskvaliteten til den som rammes, enten det er snakk om alvorlige reaksjoner som angst, depresjon eller utbrenthet, eller at man søker seg til saksområder eller en jobb der man slipper unna denne typen opplevelser, sier Idås.