Norsk Journalistlag

Tariffavtalen gjelder t.o.m. 30.4.2024. Avtalen kan sies opp av begge parter med tre måneders varsel. Dersom ingen av partene sier opp avtalen, forlenges den automatisk for ett år av gangen, første gang fra 1.5.2024.

Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom Utdanningsforbundet og organisasjonene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår.

Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Lønnsutviklingen for ansatte i Utdanningsforbundet skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig. En troverdig ramme for lønnsutviklingen i frontfaget er også en del av grunnlaget.

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 – fjorten – dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 – fjorten – dagers varsel, med utløp tidligst 1.5.2023.

Partene kan under forhandlingene etter 2.2 over bli enig om at forhandlingene om lønnsregulering for ledere gjennomføres etter at forhandlingene for øvrig er avsluttet, og kan gi føringer for disse forhandlingene. Dersom det åpnes for individuelle lønnsjusteringer, anvendes kriteriene i lønnspolitisk dokument.

Det kan føres forhandlinger om individuelle lønnsopprykk. Forhandlingene føres på grunnlag av følgende kriterier:

• Kompetanseutvikling og kompetansedeling
• Ansvar og kompleksitet
• Samhandling og utvikling
• Behov for å beholde arbeidskraft

Slike forhandlinger føres én gang per år i forkant av forhandlingene etter pkt. 2.2, og ellers når en av partene krever det.

Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlinger etter pkt. 2.2.1 (ledere) eller 2.3 (særskilte forhandlinger), kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved nemnd.

Nemnda sammensettes slik:

• 1 nøytral leder
• 1 representant fra arbeidsgiver
• 1 representant fra angjeldende arbeidstakerorganisasjon

Når det er klart at en av partene vil bringe tvisten inn for nemnd, skal det så raskt som mulig avklares hvem partene velger som nøytral leder. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Kretsmekleren. Som hovedregel kontakter arbeidsgiver den nøytrale lederen. Lederens honorar deles likt mellom partene. For øvrig dekker partene egne kostnader.

For alle ansatte utbetales lønn den 12. hver måned. Hvis den 12. faller på en lørdag eller helligdag, utbetales lønn på siste virkedag før den 12.

Lønn for desember utbetales den 6. i måneden.

Feriepenger utbetales i juni, og ferietrekk foretas i samme måned. Forhøyet sats for ansatte over 60 år utbetales samtidig med øvrige feriepenger.

 Stillinger innplasseres i stillingskategori etter følgende beskrivelser:

(*) Stillingene skal være sikret en lønn etter hhv. 3 og 6 års tilsetting i Utdanningsforbundet, på minimum den til enhver tid gjeldende minstelønn pluss hhv. 7% og 14%.

(**) Dette gjelder i hovedsak ledende eller særlige uavhengig stillinger, som vil være unntatt fra arbeidsmiljølovens kap. 10 om arbeidstid.

For den enkelte arbeidstaker kan det gis kronetillegg som kompensasjon for spesielle arbeidsoppgaver. Dette tillegget inngår i den enkeltes lønn så lenge vedkommende innehar arbeidsoppgaven.

Den daglige arbeidstiden er 7 ¾ timer inkl. ½ t spisepause i perioden 1.10. t.o.m. 30.4 (“vintertid”). I perioden f.o.m. 1.5. t.o.m. 30.9. (“sommertid”) er den daglige arbeidstiden 7 timer inkl. spisepause.

Ved «vintertid» er normalarbeidsdagen fra 8.00 til 15.45, med kjernetid fra 9.00 til 14.30. Ved «sommertid» er normalarbeidsdagen fra 8.00 til 15.00, med kjernetid fra 9.00 til 14.00.

I fylkeslagene kan det, dersom det er enighet om det, avtales forskyvning av starttidspunktet for normalarbeidsdagen til 08.30.

Det gis en time redusert arbeidstid per dag uten lønnsreduksjon for arbeidstakere over 60 år.  Etter avtale med nærmeste overordnede kan dette tas ut som hele eller deler av dager. I den grad tjenesten tillater det, skal ikke pkt. 5.6 siste avsnitt være begrensende for muligheten til slikt uttak.

Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag.

Rammene for ytre arbeidstid er fra kl. 6.00 til kl. 21.00 mandag til fredag. Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer per dag eller 48 timer per uke.

Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan det arbeides fleksitid også på lørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800.

Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.

For fleksitid mellom kl. 1700 og kl. 2000 og på lørdager skal det ikke opparbeides godtgjøring etter fellesbestemmelsene § 15 i staten.

Avvik fra bestemmelsene i pkt. 5.1 og 5.2 skal avtales med nærmeste overordnede og godkjennes av sekretariatssjefen.

Forskjøvet arbeidstid kan benyttes i følgende tilfeller: Drift av konferansesenteret, gjennomføring av egne kurs og konferanser, tarifforhandlinger, trykke-/pakkeoppdrag ved servicesenteret.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minst 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien.

Når arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes normalarbeidstid. Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid, gjelder bestem­mel­sene i tariffavtalens pkt. 6.

Beredskapsvakt (hjemmevakt) kan pålegges etter oppsatt plan, når det er strengt nødvendig for kortere eller lengre perioder.

Beredskapsvakt regnes ikke med i arbeidstiden, men godtgjøres med ordinær timelønn delt på 5 (1:5). Partene kan, i stedet for godtgjøring, avtale at vakten helt eller delvis avspaseres.

Dersom det iverksettes arbeid, eller det blir behov for utrykning til arbeidsstedet i løpet av beredskapsvakten, godtgjøres dette som overtid. Reisetid medregnes i arbeidstiden.

Det vises forøvrig til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Avregningsperioden er 12 måneder regnet fra 1. januar hvert år.

Det tillates normalt overført inntil 55 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer kan medføre trekk i lønn. Plusstimer utover 55 kan bli strøket uten kompensasjon.

Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden.

Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av nærmeste overordnede på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før avregningsperiodens utløp, skal nærmeste overordnede og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp.

For stillinger som er unntatt fra arbeidstids­bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gjelder følgende:

Overtidsgodtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne er pålagt overtidsarbeid av overordnede leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet og dette er godkjent av sekretariatssjef.

De øvrige bestemmelsene i pkt. 5.4 og 6.2 til og med 6.4 gjelder andre arbeidstakere.

Ved representasjon/oppdrag for Utdanningsforbundet utenlands gjelder følgende:

Strekker oppdraget seg ut over vanlige arbeidsdager, betales en fast godtgjørelse på kr. 2000,- per dag (lørdager og søndager samt norske helligdager/høytidsdager). I tillegg gis rett til avspasering dag for dag.

Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og skal attesteres av nærmeste overordnede.

Dersom arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover normal arbeidstid, skal dette kompen­seres med overtidsbetaling etter fellesbestemmelsene § 13 nr. 2 og 3 i staten. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover normalarbeidstid.

Etter avtale mellom arbeidstaker og nærmeste overordnede i det enkelte tilfelle, kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. I tillegg til fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget).

Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes atskilt.

Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time i stedet skal føres i fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn.

Eventuell etteregning av overtid ved lønnsøkning med tilbakevirkende kraft, avklares mellom partene i det enkelte oppgjør.

Overtid i forbindelse med landsmøte/årsmøte reguleres i egen særavtale.

Merknad til pkt. 6 og 6.2:

Partene er enige om at det er et mål å få redusert bruken av overtid. Arbeidet må søkes organisert slik at det blir minst mulig behov for overtidsarbeid.

Det er anledning til å pålegge deltidsansatte merarbeid i samsvar med arbeidsmiljølovens bestem­melser. Deltidsansatte får vanlig timebetaling dersom ikke det er pålagt merarbeid av en slik størrelse at den deltidsansatte ville ha krav på overtidsgodtgjøring som heltidstilsatt. I slike tilfeller utbetales overtid etter reglene over.

For arbeidstakere over 60 år med redusert daglig arbeidstid, regnes arbeidede timer opp til 7 ¾ (7) som merarbeid og honoreres med ordinær timelønn.

Ferie gis og feriegodtgjørelse beregnes i samsvar med reglene i ferieloven og i staten med følgende tilpasning:

Ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie utgjør til sammen 30 virkedager. Den alminnelige prosent­sats for feriepenger skal være 12,3 % av feriepengegrunnlaget, jfr. ferieloven § 15.

Ferielovens bestemmelser gjelder også for den avtalefestede delen av ferien.

Hvis opptjente feriepenger utgjør mindre enn fast lønn, gjelder reglene i statens personalhåndbok kap. 11.2.3 (kommentarene til ferieloven § 11 nr. 1).

Ansatte som kommer tilbake etter ulønnet omsorgspermisjon eller hel ulønnet studiepermisjon skal sikres inntil tre ukers sommerferie med full lønn, samt opptil to uker uten lønn.  Skjer gjeninntreden etter 1. juli avkortes lønn for ferie med antall dager tilsvarende en uke per måned.

Dersom de velger å ikke benytte denne sikringen av ferie/ferielønnsrett det året de gjeninntrer, kan retten ikke overføres til neste ferieår.

Det påfølgende året gis ferie med lønn tilsvarende opptjente feriepenger etter gjeninntreden og inntil tre ukers ferie uten lønn. Dette skal til sammen utgjøre høyst fem uker ferie som er den ordinære ferie­ordningen i Utdanningsforbundet.

Det gis tjenestefri med lønn f.o.m. 24.12. tom 31.12., virkedagene mellom palmesøndag og påske­dagene, og fredag etter Kristi himmelfartsdag. Ved arbeid på disse virkedagene utbetales det ikke særskilt godtgjøring, men arbeidete timer tillegges fleksitidsregnskapet på ordinær måte.

Konstitueringer for inntil 3 måneder foretas av sekretariatssjef. I fylkeslagene foretas konstitueringer for inntil 3 måneder av sekretariatssjef i samråd med fylkesleder

Konstituering i stilling som sekretariatssjef og redaktør av medlemsbladet foretas av sentralstyret.

Godtgjøring for stedfortredertjeneste er betinget av at det gjelder en overordnet stilling som er tillagt et større ansvarsområde enn den stillingen vedkommende innehar.

Under pålagt tjenestegjøring i en overordnet, høyere lønnet stilling, tilkommer arbeidstakeren den høyere stillings lønn når vedkommende overtar hele stillingens arbeids- og ansvarsområde, med mindre dette er godtgjort på annen måte.

Eventuelt tillegg til lønn gis fra den datoen funksjonen overtas.

Dersom arbeidstakeren ikke overtar hele stillingens arbeids- og ansvarsområde, kan det utbetales en delvis stedfortredergodtgjøring. Tilleggets størrelse fastsettes etter drøftinger med de tillitsvalgte. Til drøftingene skal det foreligge skriftlig oversikt over de oppgavene som ev. ikke tillegges stedfortreder.

Det utbetales ikke stedfortredergodtgjøring for kortere fungeringsperioder enn en uke.

Oppsigelsesfristen er 14 dager i prøvetiden.

Stillinger av midlertidig varighet utløper automatisk ved avtaletidspunktet. Dersom de skal sies opp tidligere, er gjensidig oppsigelsestid 1 måned.

For øvrig er oppsigelsestiden 3 måneder regnet fra den 1. dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jf. dog arbeidsmiljøloven § 15-3. For prosedyrer ved arbeidsgivers oppsigelse, vises det til arbeidsmiljølovens kap. 15.

Ved avskjed vises det til arbeidsmiljølovens § 15-14.

En arbeidstaker som på grunn av omorganisering eller sykdom omplasseres til lavere lønnet stilling i virksomheten, beholder sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning, men beholder ikke nødvendigvis tidligere stillingstittel.

Ved eventuell omplasseringer og oppsigelser grunnet rasjonalisering, tas det hensyn til ansiennitet. Som ansiennitet regnes i den forbindelse samlet tjenestetid i Utdanningsforbundet og tidligere forbund. I denne sammenheng skal også erfaring fra tillitsvalgtarbeid vurderes.

Ansatte har rett til lønn under sykdom i henhold til reglene i staten, forutsatt at stillingen er tiltrådt.

For arbeidstakere som fortsetter i tjeneste etter fylte 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdloven § 8-51. Etter utløpet av stønadsdagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom full lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.

Reisegodtgjøring følger bestemmelsene i staten, jf. Statens Personalhåndbok pkt. 9.2-9.3.

Ansatte som p.g.a. tilsetting i Utdanningsforbundet må skifte bosted, får sine utgifter til flytting dekket etter de til enhver tid gjeldende satser i staten.

Med tjenestepensjon menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale.

Offentlig tjenestepensjon – KLP

Tjenestepensjonen omfatter offentlig tjenestepensjonsordning, inklusive AFP (herunder betinget tjenestepensjon) i KLP etter SGS 2020 Pensjonsordninger. Ordningen omfatter herunder alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Ordningen omfattes av Overføringsavtalen.

For AFP gjelder følgende:

• Ansatte født i 1962 eller tidligere: Dagens offentlige AFP-ordning
• Ansatte født i 1963 eller senere: Ny offentlig AFP-ordning

1. Arbeidsgiver tegner og betaler følgende forsikringer for sine ansatte:

1. Lovpålagt yrkesskadeforsikring i henhold til hovedtariffavtalen, med utvidet dekning for fritidsulykke og annen sykdom.
2. Gruppelivsforsikring med ytelser ved dødsfall.
3. Reiseforsikring som dekker tjenestereiser og fritidsreiser
4. Grunnforsikring

Punkt c) og d) er forsikringer i Utdanningsforbundets avtale om forsikrings­ordnin­ger for medlemmer i Utdanningsforbundet.

2. Arbeidstakere kan i tillegg for egen regning benytte seg av de øvrige kollektive forsikrings­ordningene som er fremforhandlet for medlemmene i Utdanningsforbundet.
3. Alle forsikringene som er nevnt i dette punktet, både de som er tegnet særskilt for ansatte og de som er fremforhandlet for medlemmene i Utdanningsforbundet, er for
   tiden tegnet i Tryg.

Ansatte med særaldersgrense 63 år, kan etter søknad få fortsette i stillingen i samsvar med ordlyden i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m fl.

Ledige stillinger og vikariater på mer enn 6 måneder utlyses internt og eventuelt eksternt.

Merknad i avtalen med NJ:

6-månedersregelen er ikke til hinder for at også stillinger med mindre enn 6 måneders varighet lyses ut. Partene er enig om at det er viktig i størst mulig grad å sørge for åpenhet om ledige stillinger.

Ved tilsetting i internt/eksternt utlyste stillinger i sekretariatene skal søkerliste gjøres kjent for de tillitsvalgte og søkere som ber om det, før tilsettingsprosessen starter.

Tilsettinger i alle stillinger, unntatt sekretariatssjef og redaktør for Utdanning, foretas av sekretariats­sjef.

Som hovedregel skal aktuelle søkere innkalles til intervju. Representanter for de ansattes organisasjoner deltar i intervjupanelet. Eventuelle merknader fra representanter for de ansattes organisasjoner følger innstillingen fra seksjonsleder/personalleder/avdelingsleder.

Det tas hensyn til utdanning og praktisk erfaring samt personlig egnethet for stillingen. Det skal i tillegg vurderes spesielt om ansatte ved kompetanseutvikling av rimelig omfang (ikke formell kompetanse) kan antas å fylle kompetansekravene til stillingen. I slike tilfeller kan det påberopes en fortrinnsrett.

Ved tilsettinger søker en også å ta likestillingshensyn samt ta hensyn til at det er positivt at personer med annen etnisk bakgrunn tilsettes i Utdanningsforbundet, jf. arbeidsmiljøloven § 13-6.

Ved like kvalifikasjoner går interne søkere foran.

Tilsetting skal skje skriftlig. Arbeidsavtale inngås etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6.

Ved førstegangs tilsettinger er det prøvetid på 6 måneder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-6 bokstav j, 15-3 sjuende ledd og 15-6.

Den nytilsatte har krav på vurdering og veiledning om hvordan arbeidstakeren utvikler seg i løpet av prøvetiden. Ved disse samtalene kan arbeidstaker ha med seg en tillitsvalgt.

Arbeidsgiver kan gi lån til fast ansatte, et langsiktig, rentebærende lån eller et kortsiktig, rentefritt lån.

Ved behandling av søknaden om det langsiktige lånet vil det bli lagt vekt på formålet med lånet og den ansattes betalingsevne. Det kortsiktig, rentefrie lånet kan ytes hvis den ansatte er kommet i en akutt økonomisk situasjon

Årlig avsetning og praktisering drøftes med de tillitsvalgte.

Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorer har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. En attraktiv seniorpolitikk er et viktig virkemiddel for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratredelse, og på den måten bidra til å dekke behovet for kompetent arbeidskraft.

Partene forplikter seg til å utarbeide seniorpolitiske retningslinjer og avtaler hvilke virkemidler som tas i bruk.

Utdanningsforbundet forplikter seg til å sørge for at de ansatte – for arbeidsgivers regning – får den interne og eksterne opplæring som er nødvendig for å kunne utføre det arbeid som pålegges dem. Dessuten forplikter ar­beid­sgiveren seg til å sørge for den nødvendige etterut­dan­ning som har klar relevans til de ansattes arbeidsoppgaver.

Det settes i tillegg årlig av 2,5 % av lønnsmassen per 1. januar til opplæringstiltak/kompetanseheving.

Partene drøfter bruken av de avsatte kompetansemidlene for ansatte i Utdanningsforbundet, herunder avsetningen til stipend etter søknad.

De redaksjonelle medarbeiderne er tilsluttet Fag-Stup ordningen.

Redaksjonelle medarbeidere som fotograferer skal ha en godtgjørelse på kr. 6 700,- per år.

Utdanningsforbundet erverver i kraft av ansettelsesforholdet opphavsrett til utnyttelse av verkene som medarbeiderne skaper i sin tjeneste innenfor bedriftens ordinære virksomhet, uten at vedkommende opphavsmann tilkommer annet vederlag enn sin lønn.

Med ordinær virksomhet anses utgivelse av trykte publikasjoner.

Dersom bedriften i tillegg ønsker å ha rett til å publisere medarbeidernes stoff på internett, enten dette er ordinær publisering eller i database, betales et vederlag stort kr. 7 800,- per år.

Hvis bedriften ønsker å videreselge arbeidstakerens stoff skal medarbeideren ha en andel av honoraret. Andelen avtales lokalt og skal normalt være 50 prosent av salgsprisen. Salgsprisen skal være markeds­verdi.

For annen videreutnyttelse enn det som hittil er nevnt må det inngås særskilt avtale.

Utdanningsforbundet betaler serviceandelen av kontingenten til Norsk Journalistlag.

Det henvises til tariffavtaler og personlige avtaler inngått før 1.1.2002. Avtalene videreføres i påvente av avklaring av de framtidige ordningene om tilleggsytelser for ansatte i Utdanningsforbundet.