Norsk Journalistlag

Å jobbe med egne prosjekter gir deg mulighet til å nå ut til publikum på en helt annen måte. Det gir deg en stor frihet fordi du trenger ikke å oppfylle oppdragsgiveres behov, siden du ikke er hyret inn for å løse et konkret problem eller til å levere et bestemt produkt.

Invester i deg selv

Selv om du har større frihet, skal du også skape et behov og en etterspørsel etter prosjektet ditt. Ikke minst, du trenger en inntekt mens du jobber med prosjektet. Mange frilansere kombinerer derfor måtene å jobbe på: De tar på seg oppdrag for  kunder, som gir umiddelbar inntjening samtidig som de skriver på en bok, holder på med et fotoprosjekt, lager en podkast, en reportasjeserie – eller noe helt annet.

Et prosjekt kan være kort eller langt – uansett er det en investering i deg selv og karrieren din. Det kan hjelpe deg til å føle at du bruker tiden og kompetansen din til noe meningsfylt, gi deg bedre selvtillit og en retning i tilværelsen. Ved å bruke mye tid på et prosjekt kan du bli ekspert på et område, som igjen leder til nye jobbmuligheter. Det kan også være en fin måte å utnytte tiden på i perioder der det er lite oppdrag. Å sitte å vente på en telefon er ikke bærekraftig, hverken for lommeboken eller psyken. Kaster du bort tid på å være passiv – kaster du vekk friheten du har som frilanser

Ta kontakt

Større prosjekter kan være utfordrende å selge inn. Det er få eller ingen redaksjoner som kommer til å gi deg honorar før du har levert noe, og oftest vil tiden du bruker ikke avspeiles i honoraret du får. Det kan likevel være smart å ta kontakt med redaksjoner som du tror kan være interessert i deler av, eller hele prosjektet ditt, ganske tidlig. Featurestoff planlegges uker frem i tid. Hvis du er åpen om hva du jobber med, så kan det være lettere å selge inn prosjektet når det nærmer seg å bli ferdig.

Kyrre Lien skal her fortelle litt om hvordan han har jobbet med noen av sine prosjekter. Han har fått flere nasjonale og internasjonale priser, og er medlem av styret i NJ Frilans.

I desember 2020 ble dokumentaren Ulv, Ulv! Publisert hos Aftenposten. Samtidig ble den også publisert hos The Guardian med tittelen The wolf that is dividing Norway. Da hadde han jobbet med prosjektet i et og et halvt år siden han begynte med ideutviklingen sommeren 2019.

Hvor får du ideene dine fra?

– De er basert på nysgjerrighet som vekkes av å komme over en god historie eller et tema som fascinerer meg. Det som fascinerte meg med ulvejakten var hvor polarisert det er, og jeg ble nysgjerrig på hva som ligger bak hos begge parter.

Etter at Lien hadde fått ideen, begynte han å se for seg hvordan han best kunne løse det journalistisk. Han vurderte å lage en større reportasje, men endte opp med å bestemme seg for å lage en dokumentar.

Startet uten midler – men med tro på prosjektet

Kjernen i historien var hvor polarisert synet på ulv og jakt er i Norge. Siden konflikt er godt stoff i media hadde han tro på at historien ville vekke interesse.

Han bestemte seg for å følge en person fra begge sider, og kom i gang med research der han brukte alt fra lokalaviser, til å snakke med organisasjoner som representerte begge parter, og jaktledere, for å finne de som egent seg foran kamera.

Hvor lenge jobbet du uten finansering?

– Jeg startet på prosjektet selv uten å kontakte noen som jeg trodde kunne være interessert i å kjøpe det, og jobbet et par måneder med å prøvefilme. En må bare gamble litt på at det går greit.

Etter at han hadde noe material klart høsten 2019, søkte han Fritt ord og fikk midler til et forprosjekt.

Var med på jakt og fikk intensjonsavtale

I begynnelsen av 2020 fikk han være med på ulvejakt. Da var kjernematerialet sikret. Han tok kontakt med Aftenposten og fikk til en intensjonsavtale, og kunne dermed søke Fritt Ord på nytt for ferdigstilling av prosjektet. Han fikk også støtte av Viken Filmsenter.

– For å få i stand intensjonsavtalen tok jeg kontakt med Aftenposten der jeg kort forklarte hva prosjektet gikk ut på og sendte over noe av prøvefilmingen. De likte det og ble med på å inngå en intensjonsavtale. Intensjonsavtalen forplikter ikke til noe som helst, men gjør det mye lettere å søke midler.

Hvordan kom du ut av det økonomisk?

– Dette prosjektet har gått veldig bra, og det har vært mer eller mindre fullfinansiert. Det har blitt finansiert av Viken/Fritt Ord/Aftenposten og The Guardian, og jeg har stort sett kunnet bevilge med frilansssatsene til NJ for hver dag jeg har jobbet med prosjektet. Totalbudsjettet har vært på omkring 500-600 000 kroner.

Et av de stedene Lien har vært flere ganger, er Gaza. En gang bestemte han seg for å dra på reportasjereise uten å søke om midler, men å forsøke å finansiere reisen ved å selge inn flere reportasjer.

Om en skal få en grei inntjene på en reportasjetur til utlandet, er en avhengig av å få solgt inn saker til flere medier. Avisene betaler gjerne en pakkepris for tekst og bilder, og forventer at en dekker reisekostnadene selv. Pakkeprisen reflekterer vanligvis ikke hvor mye tid en har brukt, en får betalt det samme selv om en har brukt fem dager eller en måned, forteller Lien.

Avhengig av fikser

For å forberede reisen brukte han et par uker på research innimellom betalte oppdrag. Han endte opp med fire ulike ideer, hvor en av dem var om en dyrehage som hadde blitt truffet av en bombe og hadde utstoppede dyr. En annen var mer en nyhetsaktuell sak om demonstrasjoner.

Kontaktet du en fikser i forkant?

– På steder som Gaza, Syria og lignende er man helt avhengig av fiksere som har de kontaktene en trenger for å i det hele tatt komme i posisjon til å kunne rapportere. Før turen til Gaza jobbet jeg med en fikser og vi planla turen noen uker i forveien for å få unna nødvendig papirarbeid og tillatelser.

Innsalg – tenker en er verdens verste frilanser

Hvordan gikk det å få solgt dem inn?

– Å selge inn reportasjer kjennes egentlig like ille hver gang en gjør det. Fordi reportasjelederne generelt er dårlige på å svare, er det lett å miste motivasjonen og tenke at en er verdens verste frilanser. Jeg har jobbet som frilanser i 10 år, har et godt forhold til mange av reportasjelederne, men likevel kan det være nesten umulig å få svar. Det kan være en lang purreprosess.

At det tar lang tid, er spesielt frustrerende om en har en aktuell sak.

– La oss si at jeg sender en mail en mandag, og så purrer jeg fredag og får ikke svar da heller. Da er jo spørsmålet om en skal gå videre til en annen redaksjon eller fortsette å purre. Mange tar da en telefon for å få et endelig svar, men selv er jeg mest glad i å gjøre det på e-post. Det er ingen fasitsvar på hva som er best å gjøre her.

Viktig med god pitsj

Lien jobber både med å selge inn saker og pitsje inn ideer på forhånd, og selge inn ferdiglagde reportasjer.

– Pitsjen er veldig viktig, den skal være såpass spennende og forlokkende at reportasjeleder får lyst til å åpne PDF med bilder og tekst.

Lien fikk til slutt solgt alle de fire reportasjene fra Gaza, til Klassekampen, A-Magasinet, Bistandsaktuelt og Bergens Tidende, og fikk god økonomisk uttelling for turen. Men han fikk også nei fra flere redaksjoner før han kom i havn.

– Jeg pleier alltid å starte med å kontakte den avisen som jeg har mest lyst til at reportasjen skal bli publisert i, eller som jeg vet betaler mest. Det er viktig å være litt strategisk når en driver med innsalg; gjøre seg godt kjent med hvilken målgruppe og type journalistikk de ulike mediene står for, og tilpasse ideene deretter.

Lurt å sparre ideer med kolleger

Samarbeider du helst med andre eller jobber du mest alene?

Jeg gjør begge deler, jeg har for eksempel en journalistkollega som jeg jobber mye sammen med og vi har flere ganger reist til Øst-Ukraina. Men det er viktig å tenke over at når en er to stykker så trengs det også dobbelt så mye penger.

Lien sier han stort sett er ganske selvgående. Mye av prosjektarbeidet med research, søknadsskriving, masing på reportasjeledere ved innsalg, er hardt arbeid og en trenger ikke sparringspartnere til det.

– Jeg pleier å bruke sparringspartnere, for eksempel de jeg deler kontor med eller andre kollegaer, når jeg jobber med ideutvikling. Det er lurt å teste interessen og relevansen for ideer før en går videre med dem.

Hjelper med god tro på prosjektet

Hvordan opprettholder du motivasjonen på lengre prosjekter?

– Det er vanskelig til tider fordi det er hardt arbeid, og det er mange hindre på veien som kan være veldig frustrerende og ta mye energi. Men jeg har vært heldig også, jeg har ikke brent meg på å legge mye arbeid i et prosjekt som det ikke er blitt noe av.

Han tror at det er viktig med en sterk tro på prosjektet. Selv motiveres han av å kunne forme produktet selv, vite at akkurat dette temaet og denne journalistikken hadde ikke kommet ut om det ikke hadde vært for at han jobbet med det selv. Men det hender han blir liggende å gruble litt om kvelden, lure på hvordan han skal komme i mål med for eksempel finansieringen.

Må vurdere om ideene er salgbare

Før en bruker alt for mye tid på en ide til et prosjekt, kan det være lurt å forsøke å pitsje den inn til redaksjoner for å se hvordan tilbakemeldingen er. Nå det gjelder utenriksjournalistikk, så endrer det seg fort hvilke områder som ses på som aktuelle og det er enklere å få solgt inn stoff fra. Om de menneskelige historiene er gode og kuriøse nok, er erfaringen hans at det er ikke så farlig om området de kommer fra ikke er så nyhetsaktuelle.

Søk Fritt Ord

Når det kommer til finansiering av prosjekter, er det først og fremst Fritt Ord Lien søker støtte fra. Fond for lys og bilde er en annen aktuell finanseringskanal for fotografer. Stiftelsen Fritt Ord er den viktigste finansieringskilden til uavhengig journalistikk i Norge. Det er også mulig å få støtte til manusutvikling. Merk deg at det gjerne kreves at du må ha en intensjonsavtale med et mediehus eller forlag for å få finansering. NJ Frilans arrangerer årlige kurs i søknadsskriving og du kan også få mye hjelp på Fritt Ords hjemmesider.

Del opp i delmål

Det er lett å gå seg litt vill når en jobber med spesielt større prosjekter. Lien anbefaler å dele opp prosjektet i delmål, og lage noen frister for seg selv. Som at til den og den datoen skal en være ferdig med en ideskisse som en kan sende til en kollega. Delmål gjør det lettere å ha struktur og framdrift.

– Det kan kanskje ta et år før jeg får betalt for det arbeidet jeg gjør akkurat der og da, men prosjektarbeid ser jeg på som en investering i meg selv og min egen virksomhet. Det gjør meg til en bedre journalist.