-
14 trinn til en god forhandling
Sjekkliste
- Snakk om penger tidlig
- Start høyt!
- Ta deg betenktningstid når du forhandler
- Vær blid og positiv, hold deg saklig.
- Si nei takk til dårlig betalte oppdrag. Det er en god investering.
En forhandling er en byttehandel: Du vil ha noe (høy pris), men du må også gi noe (veldig bra produkt).
Avtalen dere blir enig om skal være rettferdig for både deg og kunden din.
1: Analyser dine egne og din motparts interesser
Før du starter å forhandle, kan det være smart å bruke litt tid på å analysere dine egne og dine motparters interesser. Dine interesser er ikke nødvendigvis kun økonomiske med tanke på å oppnå best pris for et enkeltoppdrag. Det kan være andre ting som kan utgjøre en forskjell.
- Er det en avtale om fast levering på spill?
- Kan oppgaven være din inngang til et nytt og viktig nettverk?
- Kommer du til å lære noe nytt?
- Har det store, små eller ingen konsekvenser for deg om dere ikke blir enig?
Tenk så over hva motparten tenker. Hvis du ikke vet det, så spør en kollega som kjenner dem.
- Løser du et konkret problem for motparten, som vedkommende ellers ikke kan få løst?
- Selger du du et unikt produkt som publikasjonen har bruk for?
- Sparer de tid på å kjøpe inn produktet ditt?
- Hvilke konsekvenser har det om dere ikke blir enig om en avtale?
Gjør du dette forarbeidet, har du et bedre grunnlag for å forhandle.
2. Kom med et tilbud - sett ditt mål
Det første tilbudet ditt bør være høyt, kanskje til og med ubehagelig høyt. Forhåpentligvis har du gjort et ordentlig regnskap på hvor mange dager / timer du har brukt på produktet. Rund opp!
Hvis du starter en forhandling med å be om en liten sum, sier du indirekte at du er lite verdt. Ved å starte lavt, kan det bare gå nedover.
Forhandlingsrommet er bare så stort som du velger at det skal være. Finn din smertegrense. Den burde være i øvre halvdel av det første tilbudet ditt.
Ved å stå på kravene dine hjelper du både dine faste og frie kolleger med å opprettholde et rettferdig arbeidsliv.
3. Finn din smertegrense
Å finne punktet hvor du går ut av forhandling er viktig, spesielt for ferske frilansere. De har lettere for å akseptere dårlige vilkår i starten. Hvis du går for lavt sender du et uprofesjonelt signal til motparten i forhandlingen om at arbeidet ditt ikke har noen verdi.
Å være selvstendig handler også om å ta ansvar for egen trygghet. Den økonomiske bufferkontoen din kan være både grunnpilaren i forhandlingsstrategien din og en kilde til ro.
4. Forstå motpartenes behov og interesser
Snakk om hva som interesserer deg for tiden og hvorfor oppdraget er interessant for deg. Spør hva motparten jobber med og interesserer seg for. Forhandling er like mye relasjonsbygging som strid.
Aviser og magasiner jobber ofte med tematikk over tid – hva kan du levere som passer til helheten?
5. Velg din kommunikasjonsform
Vær konsekvent på hvilken plattform du presenterer tilbudene dine. Et sammensurium av mail, sms og telefonsamtaler kan være forvirrende i en forhandlingssituasjon. Hold det meste skriftlig. Å forhandle pris muntlig, enten på telefon eller ansikt til ansikt, kan være utfordrende.
6. Kom med tilbud på sum tidlig
Få et konkret og presist tilbud på bordet så fort som mulig etter at dere har avklart hva oppdraget består i.
Når du forhandler, så gjør du det på helheten, det vi si både pris, deadline, utvekslingsavtaler og så videre. Hvis produktet ditt er sammensatt – som for eksempel tekst, foto og uttegning – del det opp så det er tydelig for motparten at alle elementene har en verdi.
Å få en oversikt over hvor mye tid du har brukt på hver enkelt av delene kan gjøre det enklere å enten forhandle prisen opp eller ned. Hvis kunden synes den er for høy, kan du for eksempel tilby å gjøre oppdraget enklere. Ett eksempel på dette kan være å kutte antall kilder.
7. Skriv ned prisen din på et papir
Hvis du synes det er vanskelig å be om et stort honorar, så øv deg litt på det ved å skrive det ned på et papir, og les det opp for deg selv før du sender tilbudet i en e-post.
Det skjer ikke annet enn at din motpart kanskje sier nei. Om de sier ja på første forsøk kan det være et tegn på at du lagt deg for lavt.
8. Få et nei
Forbered deg på å få et avslag.. Forhandlingsteknisk er det ikke en god idé å være beskjeden. Får du et nei, er du på rett vei.
9. Vær konstruktiv
Å være god til å forhandle handler om kommunikasjon. Det handler ikke om rett og galt, men å få en avtale hvor begge har gitt og fått. Begge parter skal være fornøyd. Forsøk så langt det lar seg gjøre å være positiv. Det kan være stressende å forhandle, så du kan nesten ikke være hyggelig og imøtekommende nok.
10. Få hjelp
Du er kanskje selvstendig, men du er aldri alene. Søk råd og hjelp av mer erfarne kolleger.
Uansett hvor mange nei du kommer til å få, er det alltid digg å ha noen å lufte tankene med.
Hør med andre frilansere som jobber for samme publikasjon. De kan hjelpe deg med å gi deg en virkelighetsorientering om honorarnivået.
11. Unngå skyttergraven
Et skambud trenger ikke å være en fornærmelse for hele din eksistens og frilanstilværelse.
En oppramsing av at du har faste utgifter, hjelper svært sjelden i en forhandling. Det stemmer nok at du har dem, men det er ikke noe du tar inn i forhandlingsrommet. Tid og omfang er variablene som skal bestemme resultatet ditt.
12. Juster produktet etter betalingsviljen
Synes motparten det er for dyrt? Se om du kan kutte antall dager du legger i arbeidet ut fra tilbudet ditt. Gjør det tydelig at produktet blir mindre omfattende. Gi et konstruktivt tilbud om det virker som kjøper er interessert.
13. Velg dine kamper
Av og til er forhandlingen ferdig etter et par e-poster eller en kort telefonsamtale. Hvis du forhandler om et stort oppdrag, kan det ta litt mer tid. Bruk tiden på noe som gir mer mening.
Når du avslutter en forhandlingsprosess så trenger du ikke å brenne absolutt alle broer. Du vet aldri når du skal over dem igjen.
14. Si takk
Når dere blir enig – si takk, vær høflig!
-
Tips på veien
Podkasten Frilanslivet produseres av frilanserne Hanna von Bergen og Christina Skreiberg. Dette er en podkast om hvordan det er å jobbe for seg selv i medie-, kunst- og kulturbransjen i Norge. De har flere relevante episoder om økonomi og forhandlinger.
Kurs
Tips
Dersom du trenger mer journalistfaglig kompetanse, så har Norsk Journalistlag en egen ordning som kalles FriStup. Du kan både være med på korte kurs, lengre studieturer eller få stipend til å lære deg det du trenger å lære!Som medlem av Norsk Journalistlag får du tilgang til et bredt utvalg av kurs. De annonseres i nyhetsbrev, NJs aktiveteskalender og på facebook.
Eksempel på kurs NJ har arrangert:
- Intro til de veiledende satsene, NJ Timepris og rammeavtalen
- Forhandlingskurs
- Proff-kurs
- Kurs i næringsoppgaven
- Workshop i innlevering til Årets Bilde
- Søknadsskriving