Norsk Journalistlag

I utgangspunktet skal du skatte av inntekt og formue til Norge i utflyttingsåret, pluss i tre år til. Så lenge du er skattepliktig til Norge må du altså levere selvangivelse som vanlig der du oppgir all inntekt du har i utlandet. For at skatteplikten til Norge skal opphøre må du bevise at du oppholder deg fast i utlandet, ikke være i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret, og ikke ha bolig i Norge.

Hvor mye du skatter til den norske staten er avhengig av skatten du betaler i landet du oppholdet deg i og skatteavtalen landet har med Norge. Hvilken skatteavtale som gjelder kan du finne ut av på forhånd ved å ta kontakt med Skatteetaten, ettersom det varierer etter hvor du skal.

Gjennom medlemskap i folketrygden i Norge har du sosiale rettigheter som skal sikre deg ved arbeidsledighet, sykdom, svangerskap og alderdom. Som hovedregel vil du ikke lenger være medlem i folketrygden hvis du oppholder deg mer enn 12 måneder i utlandet, eller mer enn seks måneder i to påfølgende år eller mer. Men om du har norske arbeidsgivere, kan du beholde medlemskapet i folketrygden. For å få klarhet i din situasjon når det gjelder medlemskap, bør du sende inn søknadsskjema til Nav Medlemskap og avgift i forkant av reisen (se bilde).

Det gjelder forskjellige regler om du skal til et land innenfor EØS, altså i EU, Island og Lichtenstein, eller om du skal til et sted utenfor EU. Norge har forskjellige trygdeavtaler med forskjellige land. Innen EØS-området skal man som hovedregel være med i trygdeordningen der man utfører arbeidet (send inn skjema «A1 – avklaring av trygdetilhørighet når du arbeider eller driver selvstendig næringsvirksomhet i EØS/Sveits»). Da har man de samme rettighetene og pliktene som andre i det landet man jobber. Om du skal til et land utenfor EØS kan du søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden (send inn skjema «søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge). For å bli frivillig medlem må en betale trygdeavgift, og størrelsen på den avhenger av forskjellige forhold, som om man skatter til Norge eller ikke.

Dersom man sendes utenlands av en norsk arbeidsgiver, for eksempel som stringer eller frilanskorrespondent, gjelder det egne regler både innenfor og utenfor EØS-området. Ta kontakt med Nav Medlemskap og avgift om det er ditt tilfelle.

Om du studerer i utlandet er du pliktig medlem av folketrygden så lenge du fortsatt regnes som bosatt i Norge (ute under 12 måneder) og/eller mottar støtte til studier i utlandet fra Lånekassen. Men, om du tar jobber som frilanser mens du studerer kan dette påvirke medlemskapet i folketrygden. Her er det smart å sjekke med Nav om du er usikker.

Skal du oppholde deg mer enn seks måneder i utlandet, er du pliktig til å melde flytting i Folkeregisteret. Du kan tidligst gjøre det 14 dager før du reiser, og senest seks måneder etter om du flytter utenfor Norden. Skattekontoret vurderer så om du skal anses som utvandret på bakgrunn av bosteds- og arbeidsopplysningene som gis på utflyttingsskjemaet ditt. Når det skal vurderes hvor du er bosatt for å avgjøre skatteavtale er hovedregelen at du anses som bosatt i det landet der du disponerer fast bolig. Har du fast bolig i begge land, er det avgjørende hvor du har de «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser».

Sett deg nøye inn i hvilke innvandringsregler som gjelder i landet du skal til. Om du arbeider eller er selvstendig næringsdrivende i et annet EØS-land, har du rett til å bo der. Skal du være i landet i mer enn tre måneder, får du oppholdstillatelse etter å ha sendt inn søknad til landets myndigheter. Du kan arbeide i et annet nordisk land uten arbeids- og oppholdstillatelse. Utenfor EØS gjelder egne regler, og du må i utgangspunktet søke om arbeids- og oppholdstillatelse på forhånd. Ta kontakt med landets ambassade i Norge for opplysning.

Det kan være smart å undersøke om du trenger pressevisum i god tid før avreise. Land som Russland, Kina, USA og Iran har søknadsprosesser som kan være tid- og ressurskrevende. Hvert enkelt land har egne bestemmelser, og i noen tilfeller kreves det avtale med en redaksjon for å få innvilget visum. Reiser du til autoritære regimer, er det spesielt viktig å sette seg inn i hvordan det er å virke som journalist i landet du skal til. Søk gjerne opp lokale presseorganisasjoner eller grupper for internasjonale journalister på stedet du skal til. Ofte finnes det egne logistikk-grupper på sosiale medier for spesifikke land og regioner, der man kan utveksle erfaringer med andre pressefolk.

Hvem kan du tenke deg å arbeide for? Kontakt gjerne redaksjoner i forkant for å sondere terrenget, så du får et inntrykk av hvilken interesse som finnes for området ditt, og hvor den finnes. Jo mer konkrete planene og ideene dine er, jo enklere er det for redaksjonen å ta stilling til om det er av interesse. Lag deg en oversikt over hvem du ønsker å levere stoff til. Følg med på det norske nyhetsbildet om du vil jobbe for norske redaksjoner. Tenk gjennom hvilke temaer du vil dekke, og prøv å opparbeid deg spesialkunnskap på dem, slik at du kan finne fram til gode, originale ideer.

Utnytt fordelen av at du faktisk er fysisk til stede i landet, og få fram hvorfor det er nødvendig for journalistikken du vil lage. Ofte kan det være nyttig å samarbeide med en lokal journalist eller fotograf. Husk at du kan selge samme sak til flere redaksjoner i forskjellige land, så sant du informerer om det og får godkjenning.

Om du drar til et turbulent område, må du vurdere risikoen nøye. Her kan du forhøre deg med journalister som oppholder seg der du skal, eller har vært der tidligere. Husk at situasjonen på bakken kan endre seg raskt, og at et sted som var trygt for noen uker siden, kan ha blitt utrygt. Meld gjerne fra til den norske ambassaden i landet du er i om hvor du skal. Mange redaksjoner krever at man har sikkerhetskurs om man skal dekke konfliktområder, terrorangrep eller store demonstrasjoner. Kursene er omfattende og ressurskrevende, men NJ Frilans arrangerer sikkerhetskurs med noen års mellomrom. Kontakt styret for å høre når neste kurs er planlagt.

Vanlige reiseforsikringer i norske selskap slutter som regel å gjelde når en melder flytting til utlandet. Ulykkesforsikring kan også bli ugyldig dersom du melder adresseendring til utlandet i Folkeregisteret, avhengig av hvilket selskap du bruker.

Det kan derfor være nyttig å tegne seg en egen forsikring som dekker deg der du er, og når du er på reise fra bostedet.

Vær også oppmerksom på at de færreste forsikringer dekker alle områder, og svært få dekker kostnader relatert til covid-19-sykdom. Om du reiser til konfliktområder trenger du som oftest en egen forsikring.

Les mer om forsikringer gjennom Norsk Journalistlag.