Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er fast ansettelse. Det følger av § 14-9, som innledes slik: «Arbeidstaker skal ansettes fast.»
I alle arbeidsforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5, nr. 1. Arbeidsavtalen er et synlig tegn på at et arbeidsforhold er etablert, men er ingen forutsetning. Arbeidsforholdets varighet og grunnlag skal fremgå av arbeidsavtalen om det er avtalt et midlertidig arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6, bokstav e.
Ta kontakt med Norsk Journalistlag dersom du er i tvil om tilknytningsforholdet ditt er lovlig.
Midlertidig ansettelse
Midlertidig ansettelse kan bare avtales i disse lovbestemte unntakstilfellene:
Vikariater
Som vikar ansettes du lovlig for å fylle en stilling mens den fast ansatte er midlertidig fraværende.
Det forekommer likevel at bedrifter har så stor og langvarig vikarbruk at den samlede vikarbruken blir ulovlig. Selv om hvert enkelt vikariat tilsynelatende er lovlig, kan altså summen av vikarbruk være ulovlig. Vikarene dekker da et varig behov for arbeidskraft.
Det forekommer også at enkelte ansettes som «vikar» uten at de i realiteten vikarierer for noen som er midlertidig fraværende. Da vil ansettelsen normalt være ulovlig, og «vikaren» kan ha krav på fast ansettelse.
Atypisk arbeid
Det kan være lov å bruke midlertidig ansatte til å utføre arbeidsoppgaver som klart avviker fra bedriftens normale drift. I arbeidsmiljøloven er unntaket formulert slik: «når arbeidet er av midlertidig karakter».
Dette er ment å være et meget snevert unntak. I mediebedrifter er det sjelden grunn til å hevde at journalistarbeid er arbeid som «atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten». Likevel er det mange mediebedrifter som ansetter midlertidig med denne begrunnelsen. Ofte skjer det ved at bedriften oppretter et «prosjekt». NJ har erfaring med at arbeidsgivere her forsøker å tøye regelverket for langt. Det er derfor grunn til å være skeptisk ved prosjektansettelser.
Praksisarbeid
Dette vil i hovedsak gjelde tilfeller der journaliststudenter i korte perioder utplasseres i en redaksjon som et ledd i studiestedets undervisningstilbud.
Arbeidstaker eller frilanser?
Hva er en frilanser?
En frilanser i rettslig forstand er en person som mottar lønn uten at et arbeidsforhold etableres.
Den vanligste formen er å være selvstendig oppdragstaker, som fakturerer sine tjenester.
I daglig tale benyttes «frilanser» om begge disse tilknytningsformene. Den typiske frilanser har gjerne flere oppdragsgivere og utfører arbeidet fra eget kontor. I Norsk Journalistlag organiseres denne gruppen i NJ Frilans.
Løsmedarbeider
I mediebransjen er det tradisjon for å bruke såkalte løsmedarbeidere. Begrunnelsen er at det gir et supplerende tilfang av relevant og aktuelt stoff.
Uttrykket løsmedarbeider omfatter i hovedsak to ulike former for tilknytning til bedriften:
- Arbeidsforhold av midlertidig karakter
- Frilansarbeid, eventuelt gjennom et byrå
Mange veksler hyppig mellom å være frilansere og midlertidig ansatt.
Den største forskjellen er at løsmedarbeidere som inngår et midlertidig arbeidsforhold er omfattet av arbeidsmiljøloven, ferieloven, eventuelle tariffavtaler og lokale avtaler på arbeidsplassen. Frilansere må derimot lage egne avtaler som regulerer hvilke rettigheter og forpliktelser som skal gjelde.
Krav om fast ansettelse
Løsmedarbeidere som over tid har et fast tilknytningsforhold til én «oppdragsgiver», kan med bistand fra Norsk Journalistlags jurister få vurdert om det i realiteten er etablert et fast arbeidsforhold.