Norsk Journalistlag

Hva som er et godt arbeidsmiljø kan variere fra person til person. Et godt arbeidsmiljø består av en del basiskrav som skal være oppfylt, men på en rekke områder er godt arbeidsmiljø en subjektiv vurdering. Det tar også arbeidsmiljøloven hensyn til. Det er den enkeltes opplevelse av egen arbeidssituasjon som legges til grunn. Det som er akseptabelt for noen, kan være totalt uakseptabelt for andre.

Dårlig arbeidsmiljø betyr mindre trivsel, mindre motiverte medarbeidere, mindre effektivitet, dårlig helse, økt sykefravær, og i vår bransje: et dårligere redaksjonelt produkt.

Det tar lenger tid å bygge opp et godt arbeidsmiljø enn det tar å ødelegge et.

Hva sier loven?

Arbeidsmiljølovens § 1-1 fastslår lovens målsetting:
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Arbeidsmiljøet skal altså være fullt forsvarlig ut fra det som er teknisk og praktisk mulig til enhver tid. Det betyr at det som var tilfredsstillende i fjor, ikke nødvendigvis er det til neste år.

Det er arbeidsgivers plikt å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet kontinuerlig og legge til rette for den enkelte medarbeider.

Arbeidstakernes representanter har også et ansvar. De som velges som verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU) skal først og fremst ivareta den enkelte arbeidstakers interesser, ikke kollektivets.

Det gir de tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven en litt annen rolle enn de som er tillitsvalgte etter hovedavtalen; klubbstyret og hovedtillitsvalgte. Det behøver ikke være noen motsetning mellom disse rollene, men det kan bli det.

Med omkring ti års mellomrom har Norsk Journalistlag gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser blant alle våre medlemmer. Undersøkelsene er gjennomført i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet.

Journalister er i risikogruppa for å få helseproblemer som følge av jobben. Helseplagene er ofte en konsekvens av summen av sterke opplevelser gjennom karrieren.

Utbrenthet, depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan være snikende tilstander, der en ganske ubetydelig enkelthendelse kan få det hele til å renne over og ende i et langvarig sykdomsforløp.

Hva kan journalister og redaksjoner gjøre for å forebygge at de psykiske belastningene som følger med yrket fører til helseplager?

Undersøkelser NJ har gjort viser at gode kolleger og dyktige ledere har en nøkkelrolle i denne sammenheng.

Sju råd for forebygging

Ute på oppdrag: 

1. Følg magefølelsen – opptre i tråd med egne moralske normer.  Skyld- og skamfølelse er en viktig årsak til stressreaksjoner.

2. Vurder hva du faktisk trenger å se og ta inn over av deg av sanseinntrykk.  Traumer er gjenopplevelse av disse sanseinntrykkene/minnene.

3. Prat med kolleger underveis - eller med kolleger med liknende erfaringer.  Tillitsfulle samtaler med en som kjenner situasjonen kan gi betydelig helsemessig effekt.

4. Sørg for mat, hvile og søvn – spesielt ved langvarige oppdrag.

Etter oppdraget:  

5. Bruk tid på å bearbeide opplevelsene og å reflektere over hva du kan lære av dem.  Det er denne måten vi bygger erfaring på.

6. Bruk tid på evaluering av innsatsen i redaksjonen.  Samtaler mellom de som var involvert bidrar til felles læring før neste oppdrag.  Åpne møter fører til kompetanseheving i hele redaksjonen.

7. Vær raus med anerkjennelse til de som har vært på jobb.  Undersøkelsene vi har gjort viser at anerkjennelse og forståelse for jobben som er gjort har betydelig helsemessig effekt.