Norsk Journalistlag

Hva bør du gjøre hvis du mener at noen har publisert ditt redaksjonelle stoff (tekst, bilder, grafikk, tegninger, film) uten din tillatelse? Her finner du generell informasjon om fremgangsmåte ved ordinært stofftyveri. Vi tar ikke sikte på at dette skal kunne løse de mer kompliserte juridiske og avtalerettslige forhold som kan foreligge i enkelte tilfeller.

Innledningsvis vil vi minne om at innhold, fakta og nyheter normalt aldri er opphavsrettslig beskyttet. For så vidt gjelder tekst er det formen – dine formuleringer som er beskyttet. At noen har “tatt” saken din og laget en egen artikkel – et eget selvstendig verk – kan du ikke motsette deg.

Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) slår fast at den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket. Dette innebærer at det bare er fysiske personer som har opprinnelige opphavsrettigheter. Juridiske personer har ikke opphavsrettigheter dersom de ikke er overført ved avtale eller lignende.

Loven gir opphaver både økonomiske og ideelle eneretter (eksklusive rettigheter). De økonomiske rettighetene er retten til å fremstille eksemplarer av verket og retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

De ideelle rettighetene er regulert i § 5 og omfatter retten til å blir navngitt i samsvar med god skikk (navngivelsesretten) og vern mot endring eller bruk av verket som krenker opphaver eller verket (respektretten). De ideelle rettighetene vil opphaver alltid ha i behold, selv om det er inngått avtale om at de økonomiske rettighetene skal utnyttes av andre.

Det er imidlertid gitt en rekke bestemmelser som avgrenser opphavers enerettigheter – de såkalte lånereglene. Avgrensningene gjelder bare de økonomiske rettighetene – ikke de ideelle. Opphaver må for eksempel akseptere at det foregår eksemplarfremstilling av et offentliggjort verk til privat bruk, se lovens § 26. Dernest kan det også siteres fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger, se § 29. Ellers finnes det en rekke andre bestemmelser som begrenser opphavers rettigheter. Disse avgrensningene faller utenfor de typiske stofftyverier i pressen og omtales ikke nærmere her.

Opphaver vil normalt ha behov for å overdra rettigheter til utnyttelse av verket til andre, for eksempel til utgivere av aviser og tidsskrifter, forlag eller kringkastingsselskap. For dem som er ansatt i aviser, tidsskrifter eller kringkastingsselskap, vil slik overføring følge av tariffavtale, lokale avtaler eller individuelle avtaler. For frilansere inngås avtaler i det enkelte tilfelle. Slike overdragelsesavtaler er viktige fordi de kan angi hvem som er krenket ved stofftyveriet. Er det du, din avtalepart/arbeidsgiver, eller begge som er krenket?

Foreligger det krenkelse av dine ideelle rettigheter (du er ikke navngitt, eller stoffet er brukt i reklamesammenheng), vil du kunne forfølge krenkelsen, selv om andre helt eller delvis har fått overført retten til økonomisk utnyttelse av stoffet. For dem som er ansatt i avis eller kringkastingsselskap og således omfattet av tariffavtaler eller lokale avtaler, vil ofte begge kunne forfølge krenkelser ved stofftyveri.

Du må selvsagt kunne dokumentere stofftyveriet ved at du har kopi av både ditt originale stoff (tekst, bilde, tegning, grafikk) og det som er publisert. Markér gjerne hva som er stjålet ved bruk av markeringspenn, hvis ikke hele artikkelen er brukt. Vær klar over at det er en grense mot det lovlige sitat etter åndsverkloven § 29. Hvor grensen går, må avgjøres konkret.

Avklar om det er du eller din eventuelle avtalepart som er krenket og hvem som eventuelt skal forfølge saken hvis begge er krenket. Ofte kan det være en fordel at utgiver også aksjonerer, men da bør du være forberedt på å måtte dele eventuell erstatning med utgiver eller din avtalepart.

Du bør reagere skriftlig overfor den som du mener har krenket dine rettigheter. Vis innledningsvis til hva krenkelsen består i. Gjør det klart at dette er en krenkelse av dine rettigheter etter åndsverkloven (om det er eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring og eventuelt også dersom du ikke er kreditert eller stoffet er brukt i en sammenheng eller endret på en måte som du mener er krenkende). Du må understreke at du ikke har gitt tillatelse til publisering og at brudd på dine rettigheter etter åndsverkloven er erstatningsbetingende og i visse tilfeller kan være straffbart etter åndsverkloven kapittel 5.

Be alltid om en forklaring på det som har skjedd. Du bør normalt fremme et økonomisk krav for krenkelsen. Om du skal kreve et bestemt beløp eller bare be om et tilbud, er det vanskelig å si noe bestemt om.

Utgangspunktet for et krav kan være å få dekket ditt økonomiske tap som følge av lovbruddet. Dette er ikke lett å fastslå, men et utgangspunkt kan være normal salgspris og så eventuelt legge saksomkostninger og eventuelle påregnelige følgeskader som markedsforstyrrelser i framtiden (stoffet er for eksempel lagt ut på Internett og dermed umuliggjort videresalg til andre).

Hvis overtredelsen er forsettlig eller grovt uaktsom (motparten har først spurt og fått nei) kan erstatningen bli annerledes enn der overtredelsen er gjort i god tro. Noen ganger skylder krenkeren på andre aktører, ikke navngitte medlemmer av redaksjonen, misforståelser e.l. Hvis gjerningsmannen har handlet i god tro vil normalt kravet være mindre enn der gjerningsmannen har handlet forsettlig.

Selv om overtredelser av loven også kan være straffbare, bør anmeldelse forbeholdes de svært grove tilfeller av krenkelser. De ordinære stofftyverier har en overveiende tendens til å bli henlagt.

Det kan være på sin plass å kreve en beklagelse fra gjerningsmannens side og en erklæring om at det ikke skal skje i framtida, eventuelt også kreve at det offentliggjøres i vedkommende publikasjon at det aktuelle stoffet var skrevet av deg (hvis ikke navngivelse fant sted) og at publisering fant sted uten at samtykke var innhentet (for eksempel dersom stoffet er brukt i reklame eller i en annen sammenheng som du ikke aksepterer).

Det er ikke alltid klart hvem som er ansvarlig for krenkelsen. Utgangspunktet er at du må fremme kravet mot ansvarlig utgiver. Skaff rede på selskapets navn, forretningsadresse, foretaksnummer, telefon- og telefaksnummer, navn på eventuell styreformann, daglig leder, ansvarlig redaktør og navnet på den som behandler saken i selskapet. Ofte viser denne deg kanskje til eksterne stoffleverandører eller reklamebyråer.

Det er imidlertid utgiver som er ansvarlig overfor deg, selv om utgiver kan søke regress hos stoffleverandør som ikke har klarert sine rettigheter til videresalg. Er stoffet ditt havnet i databasen til et byrå uten din tillatelse, bør du henvende deg dit og be om at stoffet stanses for videresalg eller videreutnyttelse samtidig som du ber om en oversikt over hvem de har solgt stoffet til og pris.

Før du sender brevet bør du kontakte Norsk Journalistlag og kontrollere at du ikke har misforstått. Før du kontakter oss, bør du ha innhentet alle fakta i saken. Er vi enige i din vurdering, bør du avklare om du får støtte hvis dine anstrengelser ikke fører fram. At saken er drøftet med Norsk Journalistlag bør opplyses i brevet, samtidig som du sender kopi av sakens dokumenter til oss.

Dersom du ikke selv kommer frem til en akseptabel løsning, vil normalt Norsk Journalistlag bistå deg i forhandlinger eller om nødvendig føre saken for retten. Vær oppmerksom på at forhandlinger og drøftelser med en motpart kan ta tid. Det er sjelden mulig å få ut raske penger i slike saker. Vær derfor tålmodig.

Rettslige skritt må imidlertid formelt klareres i politisk valgte organer i Norsk Journalistlag. Rettslige skritt innledes normalt med en forliksklage som utformes av en av våre advokater eller eksterne advokater. Dersom forlik ikke inngås, fremmes saken for tingretten ved en stevning.

Bruk av eksterne advokater må forhåndsklareres med Norsk Journalistlag! Det er derfor viktig at de rettslige skritt blir tatt i samråd med våre saksbehandlere. Vær oppmerksom på at rettslige skritt ofte er kostbart og tar lang tid. Det kan også være forholdsvis slitsomt å være involvert i en slik konflikt. Vær derfor realistisk når du vurderer og eventuelt forkaster tilbud fra motparten.