Norsk Journalistlag

Det lovpålagte minimum er at arbeidsgivere hvert år må spare opp et beløp tilsvarende 2 % av de ansattes lønn. Pensjonssparingen begynner fra første dag og første krone.

Denne lovbestemte minsteløsningen gir ingen god tilleggspensjon. Det er derfor viktig å ha avtaler som sikrer en bedre ordning, og det har NJ gjort i alle tariffavtaler.

I NRK er det en særskilt tariffavtale som sikrer alle NRK-ansatte en nokså god innskuddsordning. Ettersom ordningen er nedfelt i en tariffavtale, kan ikke NRK endre pensjonsordningen uten enighet med NJ.

Mellom NJ og Mediebedriftene (MBL) er det etablert forpliktende enighet om at innskuddet skal være minst 4 % i bedrifter organisert i MBL, altså det dobbelte av lovens minimum.

Denne enigheten er nedfelt i en særskilt protokoll fra mekling hos Riksmekleren (2006).

Flertallet av bedrifter har ved lokal avtale etablert bedre ordninger enn de 4 % som er sikret i denne protokollen. For å sikre at arbeidsgiver ikke lettvint og på kort varsel kan si opp de lokale pensjonsavtalene, er det i Journalistavtalene med MBL (§ 31) tatt inn regler om forhandlinger, utredningsplikt og 15 måneders oppsigelsestid.

Lokale forhandlinger om pensjon kan også bestå i krav om bedre pensjonsordninger, f.eks. høyere årlig innskuddsprosent. For inntekter opp til 7,1 G (842 202 kr. i 2023), er det nå lov å avtale at det årlige innskuddet skal utgjøre opptil 7% av all lønn. Hvis årsinntekten er høyere, kan det brukes en enda høyere prosent på den del av lønna som ligger mellom 7,1 G og 12 G.

Lovens utgangspunkt er at pensjonsinnskudd og pensjon skal beregnes av all lønn.

Men samtidig åpner loven for at de årlige innskudd kan beregnes av en mindre den av lønna, for eksempel at overtid og/eller alle variable og midlertidige tillegg skal holdes utenfor. For noen vil slike unntak ha stor negativ effekt på fremtidig pensjon. I andre tilfeller kan det være et spørsmål om hva som rettslig sett er å regne som variable tillegg, og om tilleggene lovlig kan holdes utenfor beregningen. I begge tilfeller må lokale tillitsvalgte være svært aktsomme dersom arbeidsgiver vil lage ordninger der deler av lønna holdes utenfor beregningsgrunnlaget for pensjonsinnskudd. Særlig fordi unntakene kan være innbakt i forsikringsselskapene standardavtaler, uten at det opplyses særskilt at dette er ugunstig for de ansatte.

• Pensjon fra 1. dag
• Pensjon fra 1. krone

Fra og med 1. januar 2022 gjelder pensjonsopptjening fra første dag og første krone. Det gjelder uten hensyn til ansettelsesforholdet varighet, og selv de kortvarige arbeidsforholdene vil derfor gi rett til opptjening av pensjon.

Gavepensjon er – som navnet sier – en gave fra bedriften du er – eller var – ansatt i. Denne kommer som regel til utbetaling i tillegg til AFP.

Enkelte bedrifter har ordninger med en fastsatt gavepensjon til alle som går av med AFP, og enkelte gir det under visse forutsetninger. En slik forutsetning kan være at stillingen ikke trenger å besettes når den som har den går av med AFP.

Flere bedrifter gir også gavepensjon i spesielle situasjoner. Typisk er dette når bedriften ønsker å nedbemanne. I slike tilfelle går gjerne redaksjonsklubben i forhandlinger om størrelsen på gavepensjonen. Den kan være lik for alle, eller den kan være personlig tilpasset.

Gavepensjonen opphører som regel når man går over på vanlig alderspensjon ved 67 år, men trenger ikke gjøre det.