Norsk Journalistlag

Begge parter har vært klare på at dette har vært et svært spesielt år – og at redaktørstyrt journalistikk under pandemien kanskje aldri har vært viktigere.

– Arbeidsgiverne har pekt på den økonomiske situasjonen som korona-pandemien har skapt. Vi har minnet dem på at journalistene har stått på og gitt alt i månedsvis, strevet med smitterisiko ute på jobb, under vanskelige forhold på hjemmekontor og i lange dager ute i redaksjonene, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.

– Det har vært til dels vanskelige forhandlinger, men dette handler som kjent om å gi og ta, sier hun.

Vilje til å gi lokalt

– Vi har vært med på dugnadsjobben – vi har gjort jobben, slo Hege Iren fast under forhandlingene.

MBL har beregnet oppgjøret til å være innenfor rammen på 1,7 prosent, som ble resultatet i frontfagsoppgjøret. Det generelle tillegget på 3500 kroner utgjør ifølge disse beregningene rundt 0,3 prosentpoeng. Overhenget og glidningen utgjør resten – inkludert det som gis i de kommende lokale forhandlingene på hver enkelt arbeidsplass. Her er det altså beregnet inn lokale lønnstillegg.

Underveis i forhandlingene har MBL forsikret NJ om at deres medlemmer er villige til å gi penger til journalistene lokalt. De har argumentert for at det sentrale oppgjøret gir rom for dette.

Hege Iren – og NJs forhandlingsutvalg – mener resultatet er akseptabelt.

– Og nå gjenstår altså de lokale forhandlingene. Her regner vi med at redaktørene kjenner sin besøkelsestid og gir journalistene sine et realt klapp på skulderen for innsatsen – i form av lokale tillegg. Disse forhandlingene skal være reelle, sier Hege Iren.

Se forhandlingsprotokollen 

Enige om at kompetanse er viktig

Forhandlingsutvalget til NJ er fornøyd med protokollen som garanterer at det skal tas et solid kompetanseløft.

– Sammen med MBL skal vi nå sette i gang en prosess som skal føre til et betydelig løft av kompetansearbeidet i alle redaksjoner, sier nestleder Dag Idar Tryggestad.

– Og i den avtalen – og i prosessen vi nå er blitt enige om, ligger det implisitt en erkjennelse av at vi ikke har vært flinke nok på det området, sier Dag Idar.

Selv om noen få mediebedrifter har lykkes ganske godt med dette, gjelder det dessverre langt fra alle.

– Nå er vi enige med MBL om å jobbe mot det samme målet, understreker han.

Med denne tydelige enigheten i protokollen skal det blåses liv i Journalistavtalens kapittel om kompetanseheving (§ 39). Målene der er ambisiøse, men viljen og forpliktelsen har manglet.

Teksten om kompetanse:

Media er en kunnskapsbasert bransje. Bransjen er inne i en omfattende omstilling. Da er det avgjørende at partene i felleskap jobber for kontinuerlig kompetansebygging blant de redaksjonelt ansatte. Partene er enig om at det er behov for å løfte arbeidet med kompetanse i mediehusene, og at bruken av paragraf 39 i Journalistavtalen står sentralt i dette arbeidet.

Kompetansekartlegging er en naturlig del av bedriftens arbeid med å sikre medarbeiderne en god kompetanseutvikling.

Partene nedsetter et partssammensatt utvalg som skal:

• Innhente informasjon om kompetansetiltak i bransjen
• Dokumentere beste praksis i ulike deler av bransjen sett i lys av mediebransjens og den enkelte bedrifts strategiske utfordringer
• Utforme en verktøykasse som medlemsbedrifter og tillitsvalgte kan benytte for å utarbeide tiltak tilpasset den enkelte bedrift
• Gi anbefalinger til MBL og NJ om veien videre

Utvalget skal levere en omforent rapport basert på ovenstående punkter, som skal evalueres i god tid før hovedoppgjøret i 2022. MBL koordinerer arbeidet.

Bærekraft i mediebransjen

Det er enighet om å sette ned et eget utvalg som skal se på løsninger for mer bærekraft i den norske mediebransjen.

Slik ser den «grønne» avtalen ut:

Omstilling til et bærekraftig samfunn vil påvirke dagens og fremtidens arbeidsplasser, og er et viktig bidrag for at mediebransjen skal være attraktiv for nåværende og fremtidige arbeidstakere. MBL og NJ ønsker sammen å bidra til en bærekraftig utvikling i samfunnet, med utgangspunkt i FNs bærekraftmål. I tillegg til å redusere eget miljøavtrykk, kan bransjen påvirke leverandører og samarbeidspartnere til å ta mer bærekraftige valg.

Partene nedsetter et partssammensatt utvalg som skal

• Innhente kunnskap om eksisterende bærekraftstiltak i bransjen
• Foreslå nye tiltak som kan gjøre mediebransjen mer bærekraftig
• Foreslå tiltak for å heve kompetansen i bransjen om bærekraft, klima og miljø
• Utforme en verktøykasse som medlemsbedrifter og tillitsvalgte kan benytte for å utarbeide tiltak tilpasset den enkelte bedrift
• Gi anbefalinger til MBL og NJ om veien videre

Målsetningen med utvalgsarbeidet er å levere en omforent rapport basert på ovenstående punkter før utgangen av 2021. MBL koordinerer arbeidet.

 «Sliterordningen» inn i avtalene

Det er enighet om at den såkalte Sliterordningen, som partene sluttet seg til da den trådte i kraft i fjor, nå skal ligge fast som et bilag til Journalistavtalen. Ordningen gir et tillegg til alle som går av med avtalefestet pensjon når de er 62, 63 eller 64 år uten å ha noe arbeid ved siden av pensjonen. De som søker penger fra Sliterordningen, må altså ha fått godkjent AFP-pensjon.

Sluttvederlagsordningen som i dag ligger i alle de fire journalistavtalene, blir dermed erstattet av Sliterordningen.

Mer om ordningen ligger på AFPs nettside: https://www.afp.no/slitertillegg/sliterordningen

Midlertidighet skal drøftes

Både arbeidsgiversiden og NJ minner om hvor viktig det er å overholde arbeidsmiljølovens krav om at bruken av midlertidige ansatte skal drøftes med de tillitsvalgte minst én gang i året. I en egen protokolltilførsel understreker de at man også kan avtale å drøfte dette oftere – blant annet diskutere grunnlaget for, og omfanget av, bruk av midlertidige ansettelser.

Det er også enighet om at arbeidet med å slå sammen de fire MBL-avtalene til én, skal videreføres.