Journalistsikkerhetskampanjen har fire hovedtemaer: forebygging, beskyttelse, påtale og oppfølging, og ble offisielt lansert i Riga i oktober i fjor.
Aktivitetene er ulike fra land til land. Kampanjen involverer journalister, redaktører, organisasjoner, politi og domstoler i ulike aktiviteter for å styrke journalistenes sikkerhet. Kampanjen handler også om å bekjempe propaganda, desinformasjon og mediekonsentrasjon.
Avdelingsleder Espen Brynsrud i Norsk Journalistlag er norsk kontaktpunkt for europarådskampanjen. På koordineringsmøtet i Strasbourg i juni ble det diskutert aktiviteter i hvert medlemsland. En av målene er at myndighetene får øket oppmerksomhet om utfordringer om journalistsikkerhet. Det gjelder også i land som har mye på stell.
I mai i år ble det klart at Norge topper pressefrihetsindeksen for åttende år på rad. Generelt sett er arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet for norske journalister trygge og forutsigbare sammenlignet med kolleger i mange andre land.
Trengs i Norge også
– Norges plassering på toppen av pressefrihetsindeksen må ikke bli en sovepute, sier Espen Brynsrud.
Til tross for at redaksjonelle medarbeidere i Norge generelt har trygge arbeidsforhold, så er det nok å ta tak i. Norsk Journalistlags undersøkelser viser at journalister som dekker emner som innvandring, likestilling, klimaendringer og krigen mellom Hamas og Israel får mer hatmeldinger og trusler enn andre journalister.
Saker blir henlagt
Norske journalister har ingen spesiell beskyttelse i straffeloven, men Riksadvokaten og Høyesterett har gitt instruks om å prioritere og skjerpe straffen for saker som involverer trusler og vold mot journalister. Likevel er det svært få saker som kommer til behandling i retten. En stor andel av de anmeldte sakene blir henlagt.
Noen grupper av redaksjonelle medarbeidere er ekstra utsatt, spesielt dem med minoritetsbakgrunn og lhbtiq+ personer. Dette har en negativ effekt på journalistenes helse og ytringsfrihet.
#JournalistsMatters