I juni sendte Norsk Journalistlag ute en undersøkelse om hjemmekontor og korona til alle yrkesaktive medlemmer. Undersøkelsen kartla ulike konsekvenser av koronakrisen:
- omfanget av smitte og sykdom blant journalistene
- eksponering for smitte ute på oppdrag
- redaksjonenes tiltak for å forebygge at medarbeidere ble smittet
- erfaringene med å jobbe fra hjemmekontor
- helsemessige konsekvenser av frykten for korona og å jobbe hjemmefra i tre måneder
2653 yrkesaktive medlemmer (44 %) besvarte undersøkelsen.
Se Presentasjon av undersøkelsen
Artikkelen fortsetter under bildet
Anders Veberg (t.v.) og Henning Carr Ekroll jobber ute i Lille Tøyen Hageby, med solcellepanel til drift av pc og mobiler. Foto: Olav Eggesvik
Undersøkelsen viser altså at det ikke er risikoen for å bli smittet på jobb som ble opplevd som mest belastende av medlemmene.
– Det er gode nyheter med tanke på at samfunnsoppdraget er å møte de rammede og helsepersonell for å rapportere om konsekvensene av pandemien, sier sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.
– Undersøkelsen tyder på at gode kolleger, god ledelse og godt arbeidsmiljø er faktorene som har størst betydning for helsa til alle de som ikke blir smittet og alvorlig syke av korona. Dette er faktorer som det går an å ta tak i å gjøre noen med for ledelse, tillitsvalgte, verneombud – og oss alle – selv om pandemien legger en god del begrensinger på det sosiale samværet, sier Frantzen.
Hjemmekontor
NJ-leder Hege Iren Frantzen
Erfaringene med å arbeide fra hjemmekontor er delte. En tredel svarte at det hadde fungert godt eller veldig godt. Omtrent like mange synes at det har fungert dårlig. Svarene henger naturlig nok sammen med bosituasjonen og om de hadde ansvar for hjemmeværende barn samtidig som de skulle jobbe. Men også arbeidsgivers tilrettelegging av hjemmekontoret var viktig. Halvparten svarte at bedriften hadde sørget for at de fikk utstyret og nettforbindelsen de trenger, en fjerdedel svarte at dette i liten grad har skjedd.
– Det er overraskende at en så stor andel er misfornøyd med tilretteleggelsen fra arbeidsgiver, sier Frantzen.
– Det sier seg selv at dårlig utstyr og dårlig nett påvirker arbeidssituasjonen, og det er også grunn til å frykte at lite tilpassede arbeidsforhold gir belastningsskader og andre helseplager.
Skille mellom fritid og arbeidstid viskes ut
Omtrent halvparten svarte at de jobbet mer effektivt hjemmefra, noe som mange begrunnet med at de slapp støy og avbrytelser som følger med kontorlandskap. Fire av ti svarte at de jobbet mer enn vanlig når de arbeidet hjemmefra. En av fem jobbet mindre. To av tre svarte at hjemmekontortilværelsen førte til at skillet mellom fritid og arbeidstid ble visket ut.
– Dette kjenner vi igjen fra flere arbeidsmiljøundersøkelser, som viser at journalister er glade i yrket sitt; jobben og identiteten smelter sammen. En god del er i jobbmodus 24/7, 365 dager i året. Hjemmekontortilværelsen forsterker denne opplevelsen. Arbeidsforskningsinstituttets undersøkelse av journalister viser at dette gir slitasje og kan føre til utbrenthet. Vi frykter at hjemmekontor-tilværelsene forsterker dette problemet, sier Frantzen.
Smittet på jobb
En halv prosent av medlemmene svarte at de hadde testet positivt for Covid-19 de de besvarte undersøkelsen i juni. Fem prosent svarte at de sannsynligvis hadde hatt korona. Det kan tyde på at ca. 30 yrkesaktive medlemmer var bekreftet smittet før sommeren og at 300 antok at de hadde vært syke. Av disse svarte en god del at de var blitt smittet på jobb.
– Selv om andelen med bekreftet smitte var lav, var den mer enn dobbelt så høy som for befolkningen som helhet på dette tidspunktet, den var 0,2 %. Det viser at journalister en spesielt utsatt yrkesgruppe nå kriser skal dekkes og at redaksjonene må ta høyde for dette i sitt HMS-arbeid, påpeker Frantzen.
Fotojournalister særlig utsatt
Resultatene viser at fotojournalister var spesielt utsatt for smitte. De er medlemsgruppen som i størst grad hadde vært i karantene etter å ha blitt eksponert for smitte (23 %) eller blitt holdt i isolasjon fordi det var en risiko for at de var syke (14%). Mens to tredeler av fotografer var blitt utsatt for smitterisiko ved være på jobb i større menneskemengder med risiko for smitte, og 15 % hadde vært i nærkontakt med personer som var bekreftet smittet, svarte en tredel av journalistene at de hadde vært i liknende risikosoner og syv prosent at de hadde hatt nærkontakt med smittede.
– DN-klubbens Aleksander Nordahl var tidlig ut med å etterlyse særskilte beskyttelsestiltak for fotojournalister i et intervju med Journalisten. DN-ledelsen svarte at de ikke så noen grunn til å dette. Resultatene viser at Nordahl hadde helt rett. Pressefotografer er spesielt utsatt i denne typen situasjoner, sier Frantzen, og peker på at det ikke er overraskende med tanke på at det ofte er fotojournalistene som er tettest på hendelsene og intervjuobjektene, uavhengig av om det er en ordinær nyhetssak, ulykker, katastrofer eller en pandemi.
Ny undersøkelse
Undersøkelsen ble gjennomført i juni, på et tidspunkt da mange så for seg å være tilbake på jobb i redaksjonene over sommeren. Arbeidsutvalget i NJ anbefaler landsstyret å gjøre en ny undersøkelse nå, for å kunne sammenligne resultatene. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte indikerer at det oppleves enda tøffere på hjemmekontor for mange nå enn det gjorde da undersøkelsen ble gjennomført.
Les også:
Klubbledere om den nye arbeidshverdagen (20. mars 2020)