Hvilket parti har best medie- og arbeidslivspolitikk?

Her finner du oversikten over hva stortingspartiene mener, og hvilken politikk de vil føre i sentrale medie- og arbeidslivsspørsmål. Alle partiene har svart oss.

Om økonomiske rammebetingelser for mediene:

1. Hvilket nivå mener partiet den samlede rammen for pressestøtten bør ligge på? Og hvis endringer, hvorfor?

Norsk Journalistlag mener: Pressestøtten må økes og utvides. Det trengs gode økonomiske rammebetingelser for hele mediebransjen hvis vi skal ha et robust og mangfoldig mediemarked. Og det blir ikke mer mediemangfold av å ta fra noen for å gi til andre.

Ap	Arbeiderpartiet var uenige i regjeringspartienes vedtak om å fryse produksjonstilskuddet på dagens nivå. Dette vedtaket innebærer at økt støtte til lokalavisene må tas fra andre mediebedrifter. Det må være målene i mediepolitikken som mangfold, god dekning over hele landet og høy kvalitet som styrer nivået på pressestøtten. Vi må også ha fleksibilitet til å møte uforutsette hendelser, som vi for eksempel så under korona-epidemien.
H	I motsetning til de siste partiprogrammene hvor vi har sagt at pressestøtten skal reduseres sier vi for kommende periode: Høyre vil fase ut pressestøtten til riksdekkende aviser og overføre denne til lokalmedier og et fond for undersøkende journalistikk og digitalisering.
FrP	Produksjonstilskudd til de såkalte riksdekkende, meningsbærende bør kuttes. Lokale og regionale bør videreføres på dagens nivå.
Sp	Senterpartiet er tilhengere av pressestøtten. Vi mener det er fornuftig at pressestøtten er plattformnøytral og er knyttet til innhold og ikke distribusjonsform. Vi vil bruke pressestøtten aktivt som tiltak for å sørge for at tilliten og utbredelsen av seriøse redaktørstyrte medier opprettholdes. Pandemien har vist hvor viktige mediehusene er både nasjonalt og lokalt. En del mediehus har klart seg godt, men mange har tapt store annonseinntekter og fått en kraftig økonomisk knekk. Regjeringen ønsker å omfordele pressestøtten fra de større riksdekkende, meningsbærende avisene til lokale medier og innovasjonsprosjekter. Senterpartiet mener dette er uklokt. Pressestøtten til lokalavisene må få et løft, men uten at dette rammer de meningsbærende avisene. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering, er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Vi må fortsatt tilrettelegge for et rikt mediemangfold. I forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslo Sp 30 mill. kroner i en hjelpepakke til lokalavisene. Totalt foreslo vi en samlet økning i bevilgningene til medieformål på 74 mill. kroner.
SV	SV mener pressestøtten må økes betraktelig. Den må også sees i sammenheng med utviklingen i medielandskapet. Den annonselekkasjen vi har sett de siste årene har bare aktualisert behov for pressestøtte, noe som viser at den må utvikles videre og ikke låses til faste rammer.
V	Vi har økt og forsterket pressestøtten med denne regjeringen og gjennom Trine Skei Grandes og Abid Rajas grep om dette som kulturminister. Vi støtter ellers at det blir et fireårig forutsigbart løp for pressestøtte samt at det opprettes et uavhengig forvaltningsorgan, mediestøtterådet for å styre ordningen.
KrF	KrF vil bidra til å sikre et mangfold av frie og uavhengige medier, det gjøres blant annet ved å videreføre pressestøtten. Det er viktig med en rik flora av både papiraviser og nettaviser som utgis både nasjonalt, regionalt og lokalt.
MDG	Mediebransjen er i endring som følge av ny teknologi og nye bruksmønstre. De Grønne vil jobbe for at de samme journalistiske rammevilkårene skal gjelde på tvers av plattformer og teknologiske distribusjonskanaler, og vil sikre vilkårene for uavhengige, redaktørstyrte, journalistiske medier i et digitalisert samfunn. De Grønne vil derfor styrke mediestøtten, for å sikre et mangfold av frie medier lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har ikke tatt stilling til hvilket nivå den bør opp til, det vil vi først gjøre ifbm neste års statsbudsjett. Videre er det viktig at bevilgningen til samiske dagspresse i årene fremover også styrkes.
Rødt	Rødt vil øke den samlede rammen for pressestøtten. I vårt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo vi en opptrapping på 10 millioner. Med dette ønsker vi også å øke spesielt tilskuddet til lokale medier. Våre forslag til endringer begrunner vi i et ønske om å sikre og styrke mediemangfoldet.

2. Bør det være utbyttebegrensninger for mediebedrifter som mottar pressestøtte?

Norsk Journalistlag mener: NJ er ikke imot utbytte, men mener det bør være utbyttebegrensninger. Særlig når mediene ber om mer offentlige bidrag.

Ap	Nei.
H	Det har ikke vært et aktuelt tema frem til i dag.
FrP	Nei.
Sp	Dette har vi ikke tatt stilling til i programmet, men vi lytter gjerne til argumenter i sammenhengen.
SV	SV mener det må settes strenge begrensninger for utbytte til mottakere av statlig støtte. Målet med pressestøtten er å sikre et mest mulig bredt og mangfoldig medielandskap basert på kvalitet og redaktørstyrte medier. Da er det vesentlig å sikre at midlene går til det, og ikke utbytte.
V	Vi mener at det må være en form for utbyttebegrensning for de som mottar pressestøtte.
KrF	Ja, det mener vi at det bør være og KrF er fornøyd med dagens ordning.
MDG	MDG har ikke vurdert utbyttebegrensninger for mediebedrifter som mottar pressestøtte utover de som allerede finnes i forskriften.
Rødt	Ja, Rødt vil sikre at offentlig pressestøtte går til journalistikk og mediemangfold, og derfor vil vi beholde utbyttebegrensninger.

3. Bør det stilles nye, særskilt krav til mediehus som mottar pressestøtte og evt. hvilke?

Norsk Journalistlag mener: Det er naturlig å innlemme kompetanse i en slik ordning. Det bør etablereres midler til skolering – noe som vil treffe journalistikken og journalistene direkte. I en fremtid hvor mer og mer journalistikk presenteres digitalt bør det knyttes krav til tilgjengeliggjøring av journalistikken jf. krav om universell utforming.

Ap	Nei, pressestøtten skal sikre et mangfold i tilbudet, med færrest mulig bindinger.
H	I mediestøttemeldingen besluttet Stortinget at pressestøtten skal være forutsigbar og at den skal vedtas av Stortinget i begynnelsen av hver stortingsperiode, og deretter reguleres i tråd med prisstigningen. Første runde med dette regime blir i 2021/22. I den sammenheng vil også eventuelle nye krav kunne stilles. Utgangspunktet for Høyre er at støtten skal sikre et geografisk- og tematisk mediemangfold, sikre lokalavisene, bidra til digitalisering og bygge opp under gravende journalistikk.
FrP	Ikke annet enn at de i hovedsak skal være lokalmedier.
Sp	I utgangspunktet mener vi pressestøtten fungerer godt ut fra sitt formål, særlig etter at vi fikk på plass særskilt innovasjonsstøtte. Men som i alle andre sammenhenger er vi åpne for å diskutere forslag til forbedringer.
SV	I takt med en utvidelse av pressestøtten og en eventuell ny ordning SV har tatt til orde for å vurdere å fase inn en ny mediestøtteordning for digitale aviser, blant annet basert på redaksjonelle stillinger, krever det ytterligere krav til utbyttebegrensninger til mediehuset. Akkurat hvordan en slik begrensning skal innføres er ikke klart.
V	Ja. Kvalitet ikke klikk bør være bærende for hvordan man fordeler større deler av pressestøtten. Her er det flere muligheter vi ønsker å utrede for å få best mulig journalistikk som krav om mer gravende journalistikk, evt. krav om prosjektbasert gravende journalistikk.
KrF	Vi mener at dagens krav til pressestøtte bidrar til en bred samfunnsdebatt. De meningsbærende avisene er viktige for mangfoldet i mediefloraen, og lokalaviser er viktige for demokratiet nært folk. Vi ønsker også å se over regelverket slik at det blir enda bedre tilpasset digital publisering. Derfor er det bra at Kulturdepartementet nå arbeider med å revidere produksjonstilskuddsordningen. Formålet er å sikre ytterligere treffsikkerhet i henhold til målene om mangfold og kvalitet i medier over hele landet. Revisjonen av forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier skal etter planen på høring i løpet av høsten 2021 og være virksom fra og med budsjettåret 2022.
MDG	Et mangfold av frie, uavhengige medier og en opplyst offentlig debatt er avgjørende for et velfungerende demokrati. Medier og plattformer uten ytringsansvar truer nå både ytringsfrihet og tilgang til sikker informasjon. Det gir spillerom for retorikk og argumentasjon som spiller på frykt, spekulasjon og motsetninger. For De Grønne ligger det et selvsagt ansvar hos hver enkelt, og hos oss som parti, for å skape en debatt som er opplysende, konstruktiv og inviterende. Vi har ikke vedtatt særskilte krav til mediestøtten, men vil at kravene skal være objektive. Det vil likevel være naturlig å tilbakeholde støtten fra mediehus som aktivt undergraver en opplyst offentlig debatt.
Rødt	Rødt har ikke programfestet noen nye krav til pressestøttemottakere spesifikt, men vi er opptatt av å sikre et mangfold i alt fra målform til eierskap.

4. Hvordan stiller partiet seg til fritak for merverdiavgift på all uavhengig, redaktørstyrt journalistikk?

Norsk Journalistlag mener: Det skal ikke være moms på journalistikk.

Ap	Vi har programfestet momsfritak for all digital redaktøransvarlig journalistikk.
H	Høyre har ingen planer om endringer i mva-fritaket som regjeringen har innført for aviser (nyheter) og fagpressen.
FrP	All uavhengig, redaktørstyrt journalistikk bør likestilles. I første om gang med nøytral MVA-sats.
Sp	Vi er positive.
SV	SV mener redaktørstyrt journalistikk bør fortsette å være unntatt merverdiavgift, og at det må sikres en god avgrensning for digitale medier med løpende publisering og generelt sikres at ordningen er tilpasset endring i ordningen i takt med utviklingen.
V	Venstre vil ha en utvidelse av momsfritaket til å gjelde all digital journalistikk. Venstres gjennomslag for nullmoms for digitale medier var avgjørende for å sikre mediemangfoldet, men dette må gjelde all journalistikk. Dagens avgrensing er for snever, og teknologinøytralitet må ligge til grunn.
KrF	Vi vil arbeide for at mediestøtteordningene gir rom for innovasjon og nye aktører i medielandskapet. Derfor vil vi blant annet unnta all digital journalistikk fra merverdiavgift.
MDG	Vi vil fjerne merverdiavgift på redaktørstyrt journalistikk, uavhengig av plattform.
Rødt	Rødt ønsker generelt å kutte i flate avgifter, men dette må ses i sammenheng med den helhetlige mediepolitikken.

5. Bør mediebedrifter fritas for arbeidsgiveravgift for redaksjonelle stillinger?

Norsk Journalistlag mener: Det må etableres et slikt midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift.

Ap	Nei, det har vi ikke i vårt program.
H	Nei. Dette er et lite treffsikkert virkemiddel som vil komme de største mediehusene til gode. Små aviser og aviser som utgis i områder av landet som har fritak for arbeidsgiveravgift vil komme dårlig ut.
FrP	Nei.
Sp	Ja, i en tidsbegrenset periode. Dette er det tiltaket Mediemangfoldsutvalget mente ville være det mest effektive for å bistå mediene når de nå står i store utfrodringer som annonsesvikten grunnet store internasjonale aktører som Google og Facebook, de digitale omstillingene og de investeringene alle må igjennom. Vi skal heller ikke glemme utfordringene med useriøse alternative medier og falske nyheter, samt koronapandemien. Senterpartiet har foreslått en tidsbegrenset innføring på stortinget uten å få støtte, men mener forslaget står seg, selv om situasjonen i mediebransjen er bedre nå enn den var da Mediemangfoldsutvalget kom med sin anbefaling. Tiltaket er med andre ord fortsatt aktuelt.
SV	SV mener et slikt unntak er vanskelig å innføre, og at det er arbeidsgiveravgiften er et viktig redskap. SV ønsker i stedet det bør komme noen nye tilskuddsordninger som premierer journalistisk arbeid, for eksempel gjennom en tilskuddsordning for journalistisk ansatte, som er mulig å få også for nettbaserte aviser. Dette medlem viser til at også denne ordningen må være regelstyrt og gjennomsiktig, og at en slik ordning kan være et alternativ til arbeidsgiverfritak.
V	Det har vi ikke tatt stilling til. I utgangspunktet tar vi ikke til orde for endringer i arbeidsgiveravgiftregimet på dette området. Men i den grad dette skal være aktuelt må det avgrenses mot utbytte.
KrF	Vi er åpne for å vurdere dette. Samtidig har vi har allerede mange økonomiske virkemidler, eksempelvis har vi innført fireårige styringssignaler for mediestøtten – noe som gir gode rammevilkår for mediebransjen.
MDG	Dersom det er behov for ytterligere støtte, bør innretningen på pressestøtteordningen vurderes fremfor fritak for arbeidsgiveravgift for en yrkesgruppe.
Rødt	Nei.

6. Ønsker partiet for å gjøre noe med norske mediers konkurransesituasjon med store internasjonale selskaper som Facebook og Google? Og evt. hvordan?

Norsk Journalistlag mener: Tiden er overmoden for at de nettbaserte innholdstjenestene, som blant annet Google og Facebook, pålegges en større forpliktelse mht. skatter og avgifter.

Ap	Ja, dette er svært viktig for å sikre inntektene til norske mediebedrifter. Vi vil at globale medie- og teknologiaktører skal betale skatter og avgifter i de landene de opererer i, og bidra til omfordeling til de redaktørstyrte mediene som produserer journalistikk. Vi vil aktivt støtte EUs arbeid med å sikre rettferdig konkurranse og begrense monopolisering. I tillegg mener vi det må stilles krav til at plattformgigantene deler mer data og viser større åpenhet om bruk av data. Vi ser at medieannonsemarkedet er i endring og ser behov for å regulere dette markedet strengere for å styrke de redaksjonelle mediene i konkurransen mot sosiale medier og globale plattformselskaper. Vi ønsker også å lage en nasjonal strategi mot falske nyheter.
H	Ja! I programmet skriver vi at vi skal arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge, må forholde seg til norske konkurransevilkår. Videre at vi skal arbeide for at selskaper som mottar annonseinntekter fra selskaper i Norge rettet mot et norsk publikum, også betaler skatt i Norge. Regjeringen jobber med disse spørsmålene i dag, sammen med blant annet EU og G20.
FrP	Utenlandske selskap bør likestilles med norske firma.
Sp	Senterpartiet vil at globale medieaktører skal betale skatter og avgifter i de landene de opererer i. Og vi ønsker å utjevne konkurranseforholdene i annonsemarkedene mellom norske mediehus og tjenester som Google. Dette kan gjøres ved å skattlegge verdiskapingen i Norge. Vi er heller ikke fremmed for å se på en ordning av den typen Australia har, hvor de store internasjonale selskapene må inngå avtaler hvor de betaler for innholdet hentet fra innenlandske medier.
SV	SV mener det er svært alvorlig at Google og andre mediegiganter stikker av med store annonseinntekter, og i praksis ikke skatter noe til Norge. Google Norge hadde en milliard kroner i inntekter i 2017, men skattet bare 3 mill. kroner. Konkurransevilkårene for norske mediehus er med andre ord lite fordelaktige. SV mener vi etter inspirasjon fra land som Storbritannia, Frankrike og Spania må innføre krav om å skattlegge verdiskapingen i Norge fra multinasjonale selskaper med digital inntjeningsplattform, som Google og Facebook.
V	Vi gjør allerede et arbeid overfor disse i forhold til nye avtaler om beskatning av overskudd for disse aktørene. Jamfør ny lovgivning og avtale gjennom OECD. Vi vil sikre mediemangfoldet ved hjelp av virkemidler som stimulerer til nyskaping og innovasjon samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas. Venstres gjennomslag for nullmoms og om en innovasjonsordning for digital medieutvikling er eksempler på dette.
Krf	KrF vil at Norge tar initiativ til et internasjonalt rammeverk som sikrer at globale nett- og medieaktører betaler skatter og avgifter i de landene de opererer i. Den digitale transformasjonen er spesielt krevende for de minste mediene. Derfor er vi glade for at regjeringen i 2018 opprettet en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling, som skal stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier. Den digitale utviklingen byr på utfordringer, men gir også store muligheter. Det er viktig at mediene selv finner nye inntektsstrømmer samtidig som staten støtter under omstillingen. Innovasjonsstøtten ble i 2020 økt fra 10 millioner til 20 millioner kroner. Økningen blir videreført i 2021 og i år bevilges 21 millioner kroner i innovasjonsstøtte, der over 40 prosent går til små, lokale medier.
MDG	Ja. Vi har programfestet at vi vil hindre at norske medier utarmes av internasjonale digitale aktører som Facebook og Google ved å utrede virkemidler for å sikre like konkurransevilkår og jobbe for at alle medie- og teknologiselskaper som tjener penger i Norge betaler skatt av fortjenesten i Norge
Rødt	Ja. Rødt jobber for en rettferdig skattlegging av de internasjonale nettgigantene, som Facebook og Google. Vi ønsker strengere lover for datalagring og styrking av det norske mediemangfoldet.

Om offentlighet, innsyn og pressens arbeidsbetingelser:

7. Hva mener partiet om stadig nye og omfattende taushetspliktbestemmelser i lovgivningen?

Norsk Journalistlag mener: De mange taushetspliktbestemmelsene i lovverket vårt må gjennomgås. NJ gjennomførte i 2017 en undersøkelse som viste at det har gått inflasjon i taushetskulturen vår.

Ap	Arbeiderpartiet tok initiativet til at Stortinget vedtok en medieansvarslov. Vi mener samling av de ulike særreglene fra mediefridomslova, straffeloven og skadeserstatningsloven i én lov gjør lovverket tydeligere og mer oversiktlig. Her gikk Arbeiderpartiet inn for å få utredet en lovfestet taushetsplikt i tilfeller der kilden er lovet anonymitet. Arbeiderpartiet er opptatt av at kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om at kildevernet også gjelder overfor andre offentlige myndigheter enn domstolene, for eksempel forvaltningsmessige kontrollorganer.
H	Vi ser at reglene for taushetsplikt i noen tilfeller kan være til hinder for å at saker blir tilstrekkelig opplyst – dette gjelder særlig i saker som omhandler liv og helse, barn og generelt informasjonsdeling mellom ulike myndigheter i saksbehandlingen.
FrP	Taushetsbestemmelser må og skal grunngis for hver enkelt lov.
Sp	Senterpartiet mener at meroffentlighet skal praktiseres så langt som mulig. Noen ganger har vi støttet innstramming i lovgivingen, andre ganger ikke. Dette er en balansegang både knyttet til generell sikkerhet, personvern og behov for en offentlig debatt.
SV	SV mener den hemmeligholdskulturen vi har sett utvikle seg under denne regjeringen, hvor man på en rekke områder har skjerpet inn praksisen knyttet til innsyn og vist mindre åpenhet og offentlighet er alvorlig. I sum skader det demokratiet og forskyver forholdet mellom Stortinget og regjeringen. Dersom SV får innflytelse over en ny regjering ved et nytt flertall, vil vi jobbe for mer åpenhet, offentlighet og etterprøvbarhet. Det betyr for eksempel å reversere de lovendringene som er gjort med Sivilombudet og Ombudsnemnda for Forsvaret, å avgradere rapporter og saker som regjeringen har holdt hemmelig for offentligheten.
V	I utgangspunktet skal alle ha ytringsfrihet og all informasjon være offentlig tilgjengelig. Folk skal ha lov til å varsle også ekstern gjennom media der interne varslingsrutiner ikke fungerer.
KrF	For et sunt demokrati er det viktig med åpenhet. Det gir tillit til offentlige institusjoner og politikere. Samtidig må behovet for at offentligheten skal vite balanseres opp mot personvernhensyn. I denne sammenheng er det også viktig å understreke at vi som politikere har et ansvar for å vise en vilje til mest mulig åpenhet og er bevisste på å sende signaler om det i de organer vi er til stede i.
MDG	MDG mener et sterkt personvern er sentralt i en digitalisert verden, og vil prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler. Samtidig vil vi gjennomgå taushetspliktbestemmelsene i lovgivningen og forvaltningens praktisering av offentlighetslovgivningen for å finne ut om offentlighetsprinsippet overholdes.
Rødt	Rødt har programfestet at vi vil forby arbeidskontrakter som pålegger absolutt taushet om alle såkalte interne forhold og innføre påbud om at Grunnlovens paragraf 100 som sikrer ytringsfrihet, skal gjelde bortsett fra i særskilte tilfeller, som personvernhensyn. Vi vil styrke og utvide ytringsfriheten på arbeidsplassen for offentlig og privat ansatte, gjennom å øke muligheten for at de ansatte internt og offentlig kan ytre seg om ledelsesbeslutninger, arbeidsforhold og produksjon.

8. Ønsker partiet å styrke kildevernet, og i tilfelle hvordan?

Norsk Journalistlag mener: Kildevernet er under press, og journalisters vern om anonyme kilder må styrkes. NJ har forslag til en ny kildevernmodell, og den omfatter blant annet en yrkesmessig taushetsplikt om anonyme kilders identitet. Taushetsplikten må vernes med et forbud mot å etterforske hvem som er den anonyme kilden.

Ap	Arbeiderpartiet mener det er behov for et styrket kildevern og har bedt regjeringen utrede et forbud mot etterforskning av hvem den anonyme kilden er. Vi vil følge opp utredningen om en lovfestet taushetsplikt i tilfeller der kilden er lovet anonymitet, og også hente erfaringer fra Sverige som allerede har innført dette.
H	Vi har allerede et sterkt kildevern i Norge. Det vil ikke være hensiktsmessig å innføre et system for kildevern som for eksempel det svenske, spesielt når det kommer til etterforskningsforbudet. Det er uklart både hvor godt de svenske reglene fungerer, og hvor langt de rekker. Vi viser også til at Justis- og beredskapsdepartementet mente det ville være en rekke utfordringer forbundet med å avgrense et eventuelt etterforskningsforbud i norsk rett på en slik måte at man unngår uklarheter og urimelige konsekvenser. Derfor støttet vi ikke en innføring av en svensk modell for kildevern med etterforskningsforbud når Stortinget behandlet medieansvarsloven.
FrP	Kildevernet er viktig for å opprettholde frie og uavhengige medier, så derfor bør det utredes om kildevernet bør styrkes.
Sp	Partiet er opptatt av et sterkt kildevern og er lydhøre for innspill om hvordan dette eventuelt kan bli bedre. Å sikre etterlevelse av eksisterende regelverk vil dessuten være en kontinuerlig prosess.
SV	Ja, kildevernet bør styrkes. Journalisters verk skal beskyttes, og kildevernet må styrkes i etterforskningssaker.
V	Ja. Vi vil ha et absolutt kildevern for redaktørstyrte medier. På den måten vil vi sikre ytringsfrihet for alle og løse motsetningen mellom det presseetiske regelverket og norsk lov. Venstre vil ha et vitneforbud med hensyn til anonyme kilder, som vil stille pressefolk på linje med prester, leger og advokater. Det vil også innebære forbud mot etterforskning i kildevernsaker og taushetsplikt om anonyme kilders identitet.
KrF	Et sterkt kildevern er viktig for at enkeltpersoner skal tørre å stå frem med sin historie. Dette er noe som vi kan se på i dialog med aktørene på feltet.
MDG	Ja. Vi vil sikre et sterkt kildevern for redaktørstyrte medier med taushetsplikt om anonyme kilders identitet overfor alle myndigheter, samt vitne- og etterforskningsforbud i kildevernsaker. Det er også viktig for oss å styrke beskyttelsen av varslere slik at det blir enklere å avsløre skadelige forhold uten å bli straffet eller utsatt for andre negative sanksjoner. For å oppnå dette vil vi gi varslere som avslører alvorlige kritikkverdige forhold rett på økonomisk oppreisning for tapte inntekter og tort og svie, og gjøre Norge til en internasjonal trygg havn for gravende journalister, kilder og varslere.
Rødt	Ja, kildevernet må styrkes gjennom lovverket.

9. Bør det innføres sanksjonsmidler for å sikre at offentleglova etterleves? Evt. hvilke?

Norsk Journalistlag mener: Det er viktig at det kan føres effektiv kontroll med forvaltningens praktisering av dokumentoffentlighet. Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som en mulig sanksjonsform for å sikre at loven etterleves.

Ap	Arbeiderpartiet vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven.
H	Domstolene kan i dag håndheve offentligloven og pålegge å utlevere innsyn. Skulle en offentlig etat ikke etterleve et pålegg fra en norsk domstol ville det vært nærmest utenkelig i et konstitusjonelt demokrati som Norge.
FrP	Det kan være mer hensiktsmessig å pålegge offentlige virksomheter å følge Sivilombudsmannens pålegg i slike saker.
Sp	Partiet er opptatt av et sterkt kildevern og er lydhøre for innspill om hvordan dette eventuelt kan bli bedre. Å sikre etterlevelse av eksisterende regelverk vil dessuten være en kontinuerlig prosess. Dette har ikke partiet tatt stilling til.
SV	SV mener det bør innføres sanksjoner, men har ikke tatt stilling til hvilke.
V	Venstre har konkludert med at vi vil vurdere en egen klageinstans for avslag på innsyn etter offentlighetsloven. Vi har ikke tatt stilling til bøter eller tvangsmulkt, men støtter at det utredes.
KrF	KrF er positive til å vurdere og innføre sanksjonsmidler for å sikre at offentlighetslova etterleves. Samtidig inneholder offentlighetsloven allerede mekanismer som skal sikre etterfølgelse av loven, blant annet er det mulig å klage til overordnet organ eller annet klageorgan. Etter sivilombudsmannsloven kan slike saker også klages inn for Sivilombudsmannen.
MDG	Vi vil verne om retten til innsyn i offentlige dokumenter, men vi har ikke tatt stilling til om brudd på offentleglova bør møtes med sanksjoner.
Rødt	Ja, brudd bør sanksjoneres. Bøter kan være et mulig tiltak.

10. Mener partiet det er behov for å styrke offentligheten i rettspleien (dokumentinnsyn, medienes tilgang til film- og lydopptak etc.) og i tilfelle hvordan?

Norsk Journalistlag mener: I tråd med internasjonal rettsutvikling må reglene om offentlighet i rettspleien revideres, og muligheten for å kontrollere gjennom innsyn i rettssaksdokumenter og digital tilgang til rettsavgjørelser må styrkes.

Ap	Dette er noe vi ønsker å se nærmere på dersom vi kommer i regjering etter valget.
H	Ja, vi ønsker at all rettspraksis skal være offentlig tilgjengelig. Vi har bevilget penger til dette, og domstoladministrasjonen jobber med å utforme et system for dette.
FrP	I hovedsak håndterer norske domstoler dette riktig i dag .
Sp	Det overordnede hensynet i rettspleien er rettssikkerheten for dem som er involvert i saker. Men er åpne for forslag som er forenlig med dette hovedmålet.
SV	Ja, å styrke offentligheten er viktig å det må legges til rette for god tilgang i slike saker.
V	Venstre støtter prinsippet om mer offentlighet som utgangspunkt både for møteoffentlighet, dokumentoffentlighet og referatrett.
KrF	Dette er noe vi absolutt bør se på, vi ønsker en god dialog med aktørene på feltet om hvordan dette eventuelt bør gjøres.
MDG	MDG vil utrede en felles digital løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger til politisk behandling. Vi vil sette i gang et omfattende digitaliseringsløft i domstolene og rettsvesenet, ved å blant annet sikre at alle norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde og sikre bedre integrasjon med påtalemyndighetens systemer. Vi er positive til å styrke offentlighetens innsyn i rettspleien, så lenge det ikke går på bekostning av personvern.
Rødt	Meroffentlighetsprinsippet må stå sterkt. Vi vil gjerne se på muligheter for å styrke det.

11. Ønsker partiet en uavhengig klageinstans som kan føre tilsyn med offentleglova, forvaltningsloven og arkivloven?

Norsk Journalistlag mener: Norge har antakelig den minst uavhengige klageordningen på innsyn i Norden. Vi trenger en ny uavhengig klageinstans som kan føre tilsyn med offentlighet-, forvaltnings- og arkivloven (“Digitaliseringstilsyn”). Dette vil samle og styrke den fagkunnskapen som er ønskelig for å avgjøre offentlighetsspørsmål.

Ap	Vi mener i første omgang at et tydelig regelverk og muligheten for sanksjoner ved manglende etterlevelse vil være viktige første skritt. Sivilombudet fører kontroll med forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte, blant annet håndterer de en rekke spørsmål om innsyn. Sivilombudet er det gratis å klage til, og ombudets syn skal tillegges stor vekt i forvaltningen.
H	Vi har p.t et system i forvaltningen med felles regler og adgang til å klage på enkeltvedtak.
FrP	Dette bør håndteres av Sivilombudsmannen
Sp	Dette har vi ikke drøftet og heller ikke tatt stilling til. Det viktigste er å få en god kultur knyttet til offentlighet og meroffentlighet i offentlig sektor.
SV	Ja.
V	Ja, det ønsker vi.
KrF	Ja, det er vi positive til.
MDG	Det har vi ikke tatt stilling til.
Rødt	Ja.

12. Ønsker partiet at kommuner og fylkeskommuner skal være med i OEP (Offentlig Elektronisk Postjournal)?

Norsk Journalistlag mener: eInnsyn er en juvel for alle som ønsker å følge med på det som skjer i forvaltningen. Kommuner og fylkeskommuner må pålegges en plikt til å være med i basen.

Ap	Målet må være at dokumentene i alle kommuner og fylkeskommuner er lett søkbare, gjennom OEP eller på en tilsvarende tilgjengelig måte.
H	Det bør trolig være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre.
FrP	Ja, FrP ønsker det.
Sp	Dette har ikke Sp tatt stilling til, men vi kan være åpne for å se på dette.
SV	Ja.
V	Ja, det ønsker vi.
KrF	Det er viktig for lokaldemokratiet at regional og lokale nyhetsmedier har tilgang til informasjon om saksgangen i kommuner og fylkeskommuner. Vi er villig til å vurdere tiltak for mer innsyn i slike prosesser ettersom det skaper mer tillit til statlige institusjoner og politikere. I denne sammenheng er OEP er viktig tiltak.
MDG	MDG vil utrede en felles digital løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger til politisk behandling, men har ikke tatt konkret stilling til OEP.
Rødt	Ja, OEP eller tilsvarende.

13. Den politiske målsettingen for arbeidslivet er at flest mulig blir fast ansatt. Hvordan vil dere sørge for at arbeidsmiljøloven imøtekommer denne målsettingen?

Norsk Journalistlag mener: Den generelle adgangen til å ansette midlertidige i ett år skal fjernes, samtidig som de øvrige bestemmelsene skal strammes inn for å redusere omfanget på bruk av midlertidig ansettelser. Det vil bidra til å sikre at lovens målsetting og hovedregel om faste ansettelser nås.

Ap	Vi vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, stramme inn på regelverket for innleie og ansettelsesformer som lar arbeidsgiver omgå sitt ansvar for de ansatte, innføre en nasjonal seriøsitetsmodell for offentlige anskaffelser, gjeninnføre kollektiv søksmålsrett og gjennomføre en rekke andre tiltak for å sikre faste ansettelser. Arbeiderpartiet mener hele, faste stillinger bør være hovedregelen i arbeidslivet, og har stemt mot regjeringens svekkelser av arbeidsmiljøloven gjennom mer midlertidighet og mer innleie.
H	Det er etter 8 år med Høyre i regjering, færre midlertidig ansatte enn det var etter de rødgrønnes 8 år. Høyre har programfestet at vi vil beholde faste, hele stillinger. Høyre i regjering har strammet inn på innleieregler, gitt Arbeidstilsynet myndighet til å sanksjonere på ulovlig innleie og gjort nulltimerskontrakter ulovlig. Høyre i regjering har styrket reglene om fortrinnsrett for deltidsansatte. I 2013 jobbet 4 av 10 kvinner deltid. Nå er tallet nærmere 3 av 10. Det tilsvarer 90 000 flere kvinner i heltidsstillinger. Den langsiktige trenden er at antall ufrivillig deltidsarbeidende er går ned.
FrP	Dagens arbeidsmiljølov avgrenser dette på en hensiktsmessig måte, med en god balanse mellom ønsket om flest mulig fast ansatte og de ansattes og næringslivets behov for midlertidig ansettelse.
Sp	Dagens arbeidsmiljølov gir mulighet for at ansatte i bemanningsbyrå erstatter ordinære, faste stillinger. Senterpartiet har vært motstander av dette, og vil fjerne paragrafen i arbeidsmiljøloven som gir generell adgang til midlertidige ansettelser (§14-9-2-f). Vi vil dessuten arbeide for ytterligere innskjerpinger og kontroll knyttet til bygg- og anleggsbransjen.
SV	–
V	Vi vil gi flere muligheten til fast stilling. Vi vil ha mer fleksibilitet, men ikke på bekostning av tryggheten mange finner i faste stillinger. Vi vil jobbe for å redusere ufrivillig deltidsarbeid, og at de som ønsker hele stillinger skal få det. Vi vil vurdere en oppmykning av reglene i arbeidsmiljøloven som gir rom for fleksibilitet, men sikre og forsterke arbeidstidsbestemmelser som støtter opp om hele faste stillinger. Vi vil stramme inn på hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten. Staten er mer stabil enn privat sektor, men det er en utfordring at altfor mange går ufrivillig og lenge i midlertidige stillinger.
KrF	KrF ønsker å redusere bruken av midlertidig ansettelser. Vi ser derfor fortløpende på behovene for tiltak eller regelendringer som kan bidra til å sikre flest mulig fast ansettelse.
MDG	De Grønne vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over egne arbeidsvilkår. Vi vil styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå og bekjempe ufrivillig deltid og øke andelen hele stillinger i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Rødt	Rødt vil at bemanningsselskaper og krav om opprettelse av enkeltmannsforetak må forbys, og at forbudene må håndheves. Arbeidsformidling må fullt ut være en offentlig oppgave. Inntil dette er gjennomført, må det sikres at de som er ansatt i et bemanningsselskap, har trygge, faste og hele stillinger.

14. Gjennom arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) f) er det innført adgang til midlertidig ansettelse uten særskilt begrunnelse i inntil 12 måneder. Vil partiet endre denne reglen, evt. hvordan?

Norsk Journalistlag mener: Unntaksadgangen til bruk av midlertidige stillinger er for vid i utgangspunktet, og vi ser derfor ikke et et behov for midlertidig ansettelse i ett år uten å måtte begrunne det.

Ap	Ap vil fjerne adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og begrense innleie slik at det kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte.
H	Det viktigste for Høyre er et arbeidsliv med plass til flere, der flere får prøvd seg i arbeidslivet og ikke må stå utenfor. Det er i dag færre midlertidig ansatte enn før lovendringen og færre enn i 2013 da Høyre kom inn i regjering. Institutt for samfunnsforskning leverte i 2021 en rapport der de sa at midlertidige ansettelser ser ut til å være mer et springbrett inn i arbeidslivet enn en blindvei. Forskerne mente også at det er mulig at flere atypiske jobber i en økonomi kan gi jobbmuligheter til flere grupper. Høyres mål er å bekjempe utenforskapet og mener vi i trepartssamarbeidet må jobbe sammen for å nå dette målet.
FrP	FrP vil gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved sikre adgang til midlertidige ansettelser.
Sp	Se forrige spørsmål (om fast ansettelse). Arbeidsmiljølovens paragraf 14-9-2-f må fjernes.
SV	SV vil fjerne den generelle adgangen til å ansette midlertidig.
V	Vi vil stramme inn på hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten, slik vi gjorde i endringene av arbeidsmiljøloven for privat sektor.
KrF	Vi har foreløpig ikke tatt stilling til om vi vil fremme et lovforslag, men dette vil bli vurdert.
MDG	Vi har stemt for at § 14-9 skal endres med den hensikt å styrke retten til fast ansettelse.
Rødt	Ja. Høyre og FrPs endringer i arbeidsmiljøloven åpnet de for utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. Det har ført til en voldsom vekst i bemanningsbransjen og langt flere arbeidstakere må stå med lua i handa og håpe på mer jobb. Rødt vil reversere denne endringa.

15. Hva er partiets holdning til innleie av arbeidskraft?

Norsk Journalistlag mener: NJ har som programformulering å arbeide mot vikarbyråer og innleie fordi redaksjonelle medarbeidere skal ansettes i den mediebedriften de arbeider for.

Ap	Arbeiderpartiet vil begrense innleie av arbeidskraft. Innleie, midlertidige stillinger og «kreative» ansettelsesformer skaper utrygge arbeidsplasser, svekker arbeidsgiveransvaret og skaper økte forskjeller i arbeidslivet.
H	Høyre vil ha et innleieregelverk som sikrer næringslivets behov for arbeidskraft samtidig som de ansatte sikres gode vilkår. Høyre i regjering har derfor iverksatt flere nye tiltak i kampen mot useriøse aktører. Fra 1. juli 2020 fikk Arbeidstilsynet for eksempel myndighet til å slå ned på ulovlig innleie og brudd på likebehandlingsreglene. Arbeidstilsynets bevilgning er økt med 42 mill. kroner i 2021. Dette vil styrke arbeidet for et seriøst arbeidsliv og innsatsen mot a-krim, for eksempel til håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene. Vi mener at bemanningsbransjen gjør en viktig jobb, både for samfunnet, næringslivet og den enkelte. Næringslivet og økonomien vår er avhengig av en viss fleksibilitet. Dette gjør at man kan ta unna arbeidstopper og dekke bemanningsbehov hvis andre ansatte blir syke. Mange bedrifter i Norge er styrt etter sesongvariasjoner. Hvis man da ikke kan leie inn arbeidskraft når det trengs, vil det gå ut over dem som allerede jobber der fordi man rett og slett ikke kan ta påta seg større oppdrag. Resultatet vil bli kroken på døra for store deler av norsk næringsliv.
FrP	FrP er positiv til at det tillates innleie av arbeidskraft i en utstrekning som tillatt i dagens lovverk.
Sp	Innleie av arbeidskraft skal være unntaket for å løse kortsiktige problemer med å skaffe nok arbeidsfolk. Senterpartiet vil skjerpe regelverket slik at bemanningsbyråer kun benyttes når det er snakk om reelle vikariater, korttidsengasjement eller spesialiserte funksjoner der ordinære faste stillinger er vanskelige å opprette.
SV	Uten fast jobb er det vanskeligere å planlegge framtida og få seg bolig. Og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben. SV mener at hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger for å sikre forutsigbarhet og mulighet til å leve trygge og gode liv. SV vil avvikle bemanningsbransjen. Vi må sørge for at spesielt utsatte bransjer skjermes totalt inntil dette er gjennomført, og at bruk av slik innleie for øvrig begrenses til reelle vikariater. Fortsatt må vi tillate utvidet innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Brudd på bestemmelsene må straffes. SV mener at arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar. Offentlig arbeidsformidling må ta i bruk ny teknologi og nye plattformer, slik at tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft lettere finner hverandre. SV vil også gjeninnføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, og midlertidig ansettelse.
V	Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser, men innleie er et viktig supplement. Når innleie forekommer så skal det være godt regulert. Innleie er viktig fordi det også fungere som innsteg til faste ansettelser for personer, gir mange unge arbeidserfaring og gir flere adgang til arbeid.
KrF	Enkelte bransjer har behov for innleid arbeidskraft, fordi arbeidets art eller omfang tilsier det. Vil vi ikke forby innleie, men det må foretas kontroller slik at arbeidsgivere ikke misbruker muligheten. Det er viktig å hindre sosial dumping.
MDG	Vi ønsker ikke å forby innleie av arbeidskraft, men vil styrke lovgivningen for å å forhindre at dette misbrukes.
Rødt	Å ha en fast jobb å gå til er helt nødvendig for å kunne planlegge hverdagen, stifte familie eller få boliglån. Midlertidige ansettelser og innleie av arbeidskraft truer det organiserte arbeidslivet. Som midlertidig ansatt eller ringevikar har en lite forutsigbar arbeidstid, og frykta for å ikke få nye oppdrag gjør det ofte vanskeligere å kreve de rettighetene du har. Rødt vil tilbake til lovverket vi hadde før 2000, da privat arbeidsformidling var forbudt og arbeidsformidling var en offentlig oppgave.

16. Bør rett til fast ansettelse for midlertidig ansatte inntre på et tidligere tidspunkt enn det som gjelder i dag (3/4 år)?

Norsk Journalistlag mener: Midlertidig ansettelser skal brukes i et så lite omfang som nødvendig. Vi vil jobbe for at retten til fast ansettelse kan inntre på et tidligere tidspunkt.

Ap	Ja.
H	Høyre i regjering har holdt fast på at faste ansettelser er og skal være hovedregelen i arbeidslivet. Vi vil videreføre dagens ordning. Det er færre midlertidig ansatte i 2020 enn da regjeringen tiltrådte i 2013, med 7,7 % i 2020, mot 8,4 % i 2013. Andelen fast ansatte har økt de siste 25 årene.
FrP	Dagens regel er god.
Sp	Rett til fast ansettelse bør skje tidligere enn i dag. Det vil være rimelig å korte inn med ett år, altså til 2/3 år. Omfanget av og lengden på midlertidig ansettelser i offentlig sektor – ikke minst ved universiteter og høgskoler – er ett stort problem. Økt basisfinansiering og mindre prosjektfinansiering må realiseres samtidig med redusert omfang av midlertidige ansettelser.
SV	Det er grundig dokumentert at mer åpning for midlertidige stillinger ikke gir flere arbeidsplasser. Flere midlertidige stillinger gir bare det: flere midlertidige stillinger. SV vil at arbeidslivet skal bygges rundt faste ansettelser. SV er opptatt av at arbeidsmiljøloven skal sikre forutsigbarhet og trygghet for arbeidstakere. Mye taler for at fire år i vikariat er lang tid for en arbeidstaker før det kan settes frem krav om fast stilling. SV har foreslått i Stortinget å innføre rett til fast ansettelse etter 3 år for alle av arbeidsmiljølovens grunnlag for midlertidige ansettelser som i dag er omfattet av fireårsregelen. Det fikk vi ikke flertall for. SV vil lytte til partene i arbeidslivet og sammen arbeide for styrke retten til fast jobb.
V	Vi har ikke tatt stilling til dette konkrete forslaget. Men med har programfestet at vil vurdere en oppmykning av reglene i arbeidsmiljøloven som gir rom for fleksibilitet, men sikre og forsterke arbeidstidsbestemmelser som støtter opp om hele faste stillinger.
KrF	Det bør vurderes om rettigheten skal inntre tidligere enn i dag. Vi vil ta endelig stilling når et eventuelt forslag har vært ute på høring, etter å ha hørt partenes vurdering.
MDG	MDG vil jobbe for å redusere midlertidige stillinger og dette vil være aktuelt å vurdere.
Rødt	Ja.

17. Hva vil partiet gjøre for at arbeidslivet fortsatt inkluderer arbeidstakere med redusert arbeidsevne og hva vil gjøres for å sikre at de inkluderes?

Norsk Journalistlag mener: NJ mener generelt at arbeidet i mediene må legges til rette slik at journalistyrket blir meningsfylt helt frem til pensjonsalder. NJ vil bl.a. legge vekt på å sikre medlemmenes helse og livskvalitet gjennom tilrettelegging og avtalte friordninger, som f.eks. sabbatsordninger yrkeslivet.

Ap	Fjerne karensperioden på arbeidsavklaringspenger, ingen skal falle ut av ordningen før de er ferdig avklart Ha en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger for å sikre at de som kan jobbe noe får reell mulighet til dette i kombinasjon med trygd Øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid, som gradert uføretrygd og lønnstilskudd. Øke bruken av arbeidsforberedende trening (AFT), praksisplasser, kvalifiseringsprogrammet og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Plasser for mennesker med funksjonsnedsettelser skal prioriteres. At statlig og kommunal sektor skal forplikte seg til å inkludere flere mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utrede en lengre sykepengeperiode enn i dag i tilfeller der det er svært gode muligheter for å komme tilbake til opprinnelig arbeidsgiver. Sørge for en bedre samordning mellom NAVs ulike oppdrag som arbeidsformidler, trygdeyter og sosialhjelper. Styrke fortrinnsretten til økt stilling og styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må bevise at det er behov for deltidsstilling.
H	Inkluderingsdugnaden er et av Høyres viktigste prosjekter i regjering. Regjeringen går foran og har forpliktet seg til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en». Men staten kan ikke løse problemet alene. Vi helt avhengige av at flere arbeidsgivere åpner dørene for mennesker som kan og vil jobbe, men som kanskje ikke kan dokumentere dette godt. Og vi trenger flere arbeidsgivere som forplikter seg til å gi folk fast jobb. Høyre vil blant annet øke bruken av kvalifiseringsprogrammet for personer med nedsatt arbeids- og inntektsevne. Fortsette satsingen for å inkludere flere i arbeidslivet, inkludert målet om at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, og jobbe for at kommunene skal innføre det samme målet. Vi vil fortsette satsingen på et digitalt Nav som skal være tilgjengelig, forståelig og effektivt og øke kunnskapen hos sykemelder om betydningen av helse i arbeid og vurdere om også arbeidsgiver eller Nav skal ha en rolle i sykemeldingsarbeidet. Vi vil styrke oppfølgingen og ha en mer koordinert oppfølging fra helsetjenesten og Nav overfor arbeidssøkere med psykiske helseutfordringer, og øke satsingen på programmer som kombinerer helsebehandling med jobbtrening og arbeidsdeltakelse. Vi vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får rask og tett oppfølging for raskere å kunne avklares for arbeid, aktivitet eller nødvendig inntektssikring ved uførhet.
FrP	FrP har foreslått en rekke tiltak for inkluderende arbeidsliv, inklusive forbud mot diskriminerende forskjellsbehandling.
Sp	Alt for få av dem som har redusert arbeidsevne, inkluderes i dag i arbeidslivet gjennom ordinært inntektsbringende arbeid. Det må gjennomføres en grunnleggende systemendring i norsk arbeidsliv for at vi skal få en forbedring som merkes blant de mange som har arbeidsevne, men som står utenfor arbeidslivet. Systemendringa er å gå fra ukontrollert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden til kontrollert arbeidsinnvandring. Slik var norsk lov før 1994! Derved kan det norske Storting styre arbeidsmarkedet slik at etterspørselen etter arbeidsfolk er litt større enn tilbudet. Dette er en forutsetning for full sysselsetting. Bare i ett slik system vil våre medmennesker med redusert arbeidsevne lettere få inntektsbringende arbeid med arbeidsbetaling ut fra sin arbeidsevne. Ellers er det også nødvendig på kort sikt å utvide ordningen med lønnstilskudd til arbeidsgiver som ansetter arbeidsfolk med nedsatt arbeidsevne, slik at arbeidsgiver kan betale vanlig lønn sjøl om arbeidsevnen er nedsatt. Offentlige arbeidsgivere må også få krav om å ansette en større andel arbeidsfolk med nedsatt arbeidsevne.
SV	Funksjonshemning oppstår først og fremst gjennom samfunnsskapte barrierer. SV sin politikk skal bygge ned slike barrierer. SV vil: Jobbe for at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid og beholder arbeidstilknytningen sin gjennom riktig tilrettelegging, blant annet gjennom arbeidsmarkedsbedrifter, styrking av ordninger for varig tilrettelagt arbeid både i skjermete og ordinære virksomheter, og kvoteringsordninger i offentlig sektor. Styrke hjelpemiddelformidlingen og opprettholde den som en del av folketrygden for å sørge for at alle har likeverdig tilgang til hjelpemidler. Bedre systemet for formidling av tegnspråktolker, utdanne flere tolker og opprette flere tolkestillinger.
V	Det viktigste velferdstiltaket er å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet. Da må vi også ha et arbeidsliv som er fleksibelt nok til å passe for folk med ulike forutsetninger. Det må altså bli lettere å få bruke ressursene sine. Det er vi ikke gode nok på i dag, her har vi mye å gå på. Vi vil fortsette uførereformen slik at den graderte uføretrygden gjør det enklere å kombinere deltidsarbeid med uføretrygd. Hensikten med det er å gi uføretrygdede muligheten til å jobbe ut fra de forutsetningene de har. Graderingen må være fleksibel, slik at det er mulig å prøve både en høyere og en lavere grad av arbeid en periode. Hvis du ikke kan jobb så er vi i Venstre opptatt av verdig inntektssikring og trygghet og forutsigbarhet for enkeltmennesket. Venstre i regjering har også vært pådriver for inkluderingsdugnaden. Fordi der er mulighetene for arbeid og at flest mulig får anledning til å bidra som er det viktigste virkemiddelet for å sikre verdiskaping og velferd. Vi har: Gitt voksne flere muligheter til å ta utdanning for å kvalifisere seg til jobb. Satt tydelige mål for særbehandling av personer med hull i CV-en i ansettelser offentlig sektor På lag med arbeidsgiverne gjort lønnstilskudd mer tilgjengelig for arbeidsgivere som ansetter personer med hull i CV. Satset systematisk på metoder vi vet fungerer i arbeidsmarkedspolitikken og økt bruken av tiltak for å få arbeidsledige ut i jobb, også i samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter og frivillig sektor
KrF	KrF arbeider stadig for å inkludere flere i arbeidslivet, noe som er av stor betydning for den enkelte. Inkluderende arbeidsliv er en av KrFs kjernesaker, og vi bidrar til å innføre konkrete tiltak som stimulerer til at dette målet nås. KrF har sammen med regjeringen nylig lagt frem Stortingsmeldingen «Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv»
MDG	Miljøpartiet De Grønne skal jobbe for at ingen blir funksjonshemmet i møte med samfunnet og vi skal fortsette arbeidet med universell utforming av både tjenester og fysiske omgivelser så alle personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sin rett til å delta i samfunnet. I arbeidslivet vil vi stille krav til universell utforming og aktiv rekruttering av personer med funksjonsnedsettelser. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må i sin helhet implementeres i norsk lov og eksisterende norske lover må ikke bryte med CRPD. Alle borgere har rett til å engasjere seg, delta og bidra i demokratiet, og det er storsamfunnets plikt å legge til rette for like muligheter uavhengig av funksjonsnivå. Vi vil innføre mål om minimum fem prosent nye arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne for offentlige arbeidsgivere, og at dette også innebærer deltidsstillinger tilpasset ulike grader av uførhet.
Rødt	Retten til arbeid er en menneskerett, og kampen for arbeid til alle er avgjørende for fagbevegelsens styrke. Mens vernebestemmelsene i arbeidslivet er svekket, har krava til tempo økt. Dette har ført til en brutalisering av store deler av arbeidslivet og dermed en økt utstøting av dem som ikke klarer å henge med. Rødt vil: At retten til arbeid må gjøres reell. Arbeidslivet må åpnes opp for flere uten formell yrkeskompetanse og med ulike grader av funksjonsevner. Det må gis tilbud og støtte til kurs og utdanning eller omskolering. Bygge opp offentlig arbeidsformidling der behovet for arbeidskraft og folk som går arbeidsløse, kobles sammen med programmer for kompetanse, omskolering og utdanning, og der partene i arbeidslivet deltar i samarbeid med offentlige etater. At ny teknologi brukes til å humanisere arbeidslivet, skape mer givende jobber og sikre de ansattes personlige og faglige utvikling. At den økende digitaliseringen og automatiseringen må koples til et perspektiv om kortere arbeidstid. Avvise «arbeidslinje»-politikken, som er vedtatt med overveldende flertall på Stortinget. Den må derfor bekjempes både politisk og faglig. Støtte fagbevegelsens krav om at kommende tariffoppgjør brukes til gradvis å innføre 6-timersdag / 30-timers uke med full lønnskompensasjon. At det må bli enklere å kombinere uføretrygd, AAP og andre ytelser med utdanning og arbeid At arbeidsrettede tiltak skal gi folk kompetanse, arbeidserfaring og betalt arbeid. De skal ikke utnyttes til gratis eller billig arbeidskraft. Styrk VTA-ordningen (Varig tilrettelagt arbeidsliv), og videreutvikle IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv). NAV pålegges å ha gode kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode Forby privat arbeidsformidling. NAV må ha oppgaven med å skaffe folk arbeid og formidle arbeid.

18. Vil dere videreføre gjeldende sykelønnsordning, eller foreslå endringer?

Norsk Journalistlag mener: NJ har programfestet at retten til sykelønn skal utvides til ett år med full lønn. Dersom gjeldende sykelønnsordning ikke beholdes eller forsterkes, vil det kunne redusere NJs muligheter til å nå frem.

Ap	Vi vil beholde hovedtrekkene i sykelønnsordningen som i dag. Vi ønsker ikke karensdager eller svekkelser i støtten. De siste årene har vi sett usosiale kutt i viktige ordninger som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Også sykelønnsordningen er under press. Vi vil i se på muligheter for å styrke den, og har blant annet foreslått en prøveordning der sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto, som gjør det mulig med gradert sykemelding lenger.
H	Vi vil videreføre dagens ordning.
FrP	FrP vil gjøre flere endringer i dagens ordning. Vi vil utrede en tidskontoordning som sikrer gode muligheter for å stå delvis i arbeid under sykemelding, at det skal legges bedre til rette for å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb og vurdere endringer i arbeidsgiverperioden for å få flere raskere tilbake i arbeid
Sp	Senterpartiet vil opprettholde dagens sykelønnsordning.
SV	SV vil arbeide for å bekjempe kutt i sykelønnsordningen.
V	Sykefravær kan være en stor belastning både for dem som er syke og for samfunnet. Norge har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Derfor vil vi se på muligheter for en moderat egenandel i sykelønnsordningen. Samtidig vil vi vurdere å redusere arbeidsgiverperioden mot at arbeidsgiver betaler en liten andel etter at den er over. Vi ønsker et system der alle blir behandlet mest mulig likt. Derfor vil vi utrede muligheter for jevnere satser på tvers av ulike ytelser, som arbeidsavklaringspenger og sykelønn. Dermed blir insentivene til å få langtidssyke tilbake i arbeid bedre, både fra arbeidsgivers og arbeidstakers side.
KrF	KrF ønsker å videreføre dagens sykelønnsordning
MDG	Vi vil verne om universelle velferdstjenester som sykelønnsordningen, og vil videreføre dagens ordning. En endring vi har foreslått er å styrke velferdsrettighetene til selvstendig næringsdrivende ved å gjennomgå ordningene for sykepenger, dagpenger og pensjon.
Rødt	Rødt vil forsvare sykelønnsordninga med full lønn under sykdom der bedriften plikter å forskuttere sykelønn.

19. Vil partiet at staten skal medvirke til å finansiere en videreført AFP-ordning i privat sektor på minst samme ytelsesnivå som eksisterende ordning?

Norsk Journalistlag mener: Flest mulig medlemmer skal omfattes av retten til AFP, opptjeningstiden skal gjelde hele yrkeslivet, og gjeldende kvalifiseringsvilkår fjernes.

Ap	Ja. Arbeiderpartiet vil invitere partene i arbeidslivet til reelle forhandlinger for å redde ordningene med avtalefestet pensjon (AFP). Vi vil fjerne hullene som gjør at tusenvis av arbeidstakere mister betydelige pensjonsrettigheter kort tid før pensjonsalder.
H	Høyre i regjering og statsminister Solberg har sagt vi vil videreføre statens bidrag til AFP slik som i dag.
FrP	FrP vil sikre ytterligere harmonisering av pensjonsregler for offentlig og privat virksomhet. Enhver endring i pensjonssystemet er også en del av trepartssamarbeidet, og må forhandles frem mellom de tre partene.
Sp	Ja.
SV	SV har programfestet at staten skal delta aktivt for å få på plass gode ordninger for AFP. Det er ikke uten grunn at fagbevegelsen er opptatt av dette. Flere vil få AFP, da må ordningen bevares og være forutsigbar. I et arbeidsliv som blir stadig tøffere og mer brutalt er det mange som ikke når ordinær pensjonsalder. AFP er sliternes mulighet til en verdig avgang fra yrkeslivet. SV mener derimot at det er helt nødvendig at staten skal delta for å få på plass trygge pensjonsordninger i samarbeid med partene i arbeidslivet.
V	Hvis AFP skal videreføres bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Vi vil derfor avvikle det statlige bidraget til AFP. Vi mener avtalefestet pensjon (AFP) har en urettferdig utforming. AFP har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet til å bli en generell tilleggspensjon for fagorganiserte og arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. AFP gir rettigheter for drøyt halvparten av oss, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere milliarder hvert år over statsbudsjettet. Dette er urettferdig og feil bruk av det offentliges penger. Venstre vil: La hver enkelt ta med seg sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige, i privat sektor eller i egen bedrift Øke skattefradrag for individuelle forsikring- og pensjonsspareordninger, og gjøre dem likest mulig
KrF	Vi ønsker ikke å vurdere endringer før vi har sett Pensjonsutvalgets evaluering av pensjonsreformen, som kommer 1. mars 2022.
MDG	MDG vil gå i dialog med partene i arbeidslivet om vilkår for en mer fleksibel pensjonsalder som innebærer at flere gis mulighet til å jobbe lenger enn dagens grense for ordinært stillingsvern. Vi vil også i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere å sikre retten til redusert arbeidstid for alle personer over 62 år. Utover det har ikke MDG tatt stilling til den konkrete utformingen av den nye ordningen som skal forhandles.
Rødt	Ja. AFP som tidligpensjon må gjeninnføres i privat sektor. Som et første skritt må det innføres en tilleggspensjon forbeholdt de som slutter helt eller delvis i arbeidslivet før fylte 67 år.

20. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom fritid og arbeidstid, for eksempel for de som kan jobbe fra hjemmekontor: Vil partiet gjøre arbeidstiden mer fleksibel, eller ønsker man et klart skille mellom arbeid og fritid?

Norsk Journalistlag mener: Medarbeiderne skal ha rett til å møte på kontoret, samtidig som fleksibiliteten skal ivaretas ved å kunne velge hjemmekontor. NJ mener fleksible arbeidstidsordninger skal ivareta det viktige skiller mellom mellom arbeidstid og fritid.

Ap	Arbeiderpartiet mener at det er viktig at regelverket har et klart og tydelig skille mellom jobb og fritid. Det er likevel postitivt at arbeidstakere har mulighet til en fleksibel arbeidsdag dersom de ønsker det. Arbeiderpartiet mener at regelverket må utformes for å gi arbeidstakerne vern mot dårlige arbeidsforhold, ikke for å sikre fleksibilitet til arbeidsgiverne. Partene i arbeidslivet har også en viktig rolle i å sikre gode avtaler om arbeidstid.
H	Høyre mener det siste året har vist at arbeidslivet er svært fleksibelt og omstillingsvennlig. Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan arbeidstakerne og arbeidsgiverne har løst overgangen til hjemmekontor, noe Høyre vil følge opp i dialogen mellom arbeidslivets parter. Dette både for å ivareta muligheten til fleksibilitet samtidig som man ivaretar et godt arbeidsmiljø også ved fjernarbeid.
FrP	Arbeidsmiljøloven må tilpasses et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Det må være rom for fleksibilitet slik at en kan inngå lokale, bransjevis eller individuelle avtaler om arbeidstid og øvrige betingelser tilpasset det markedet den enkelte arbeidsgiver opererer i. Målet er å trygge arbeidsplasser. Lov- og avtaleverk må videre ivareta arbeidstakere, og sikre at en får forsvarlige og anstendige lønns- og arbeidsbetingelser, deriblant gjennom nasjonal minstelønn og fornuftige rammer for arbeidstid.
Sp	Forutsigbar arbeidstid og fleksible rammer er krevende dilemmaer som er løst gjennom lov, tariffavtaler og avtaler på den enkelte arbeidsplass. Slik må det også være framover. For hjemmekontor kan dette bli enda mer krevende. Prinsipielt må lønnsmottagere ha klare skiller mellom arbeidstid og fritid. Det må derfor utformes ett klarerer regelverk for hjemmekontor hvor det gis en bedre avklaring av bl.a. arbeidstidsforhold, arbeidsrelatert sjukdom/ulykke og kontorkostnader.
SV	Normalarbeidsdagen og ansattes innflytelse over eget arbeidsmiljø utfordres fra mange hold. Et godt arbeidsmiljø er nøkkelen til et arbeidsliv med plass til alle. SV vil sikre et klart skille mellom jobb og fritid gjennom å forsvare normalarbeidsdagen.
V	Vi vil bygge et system som gir trygghet og fleksibilitet i hverdagen. Arbeidsmarkedet og arbeidshverdagen forandrer seg. Delingsøkonomien gjør at vi får flere oppdragsgivere og en mer fleksibel arbeidsdag. Det er fint, men krevende for noen. Vi trenger et system som gir rom for mer skreddersydde løsninger som passer den enkelte. Samtidig har trygghet i arbeidslivet en viktig egenverd. Teknologien gjør det mulig for stadig flere å jobbe hjemmefra. Vi vil legge til rette for mer frivillig bruk av hjemmekontor og en mer fleksibel arbeidsdag for dem som ønsker det. Koronapandemien har fremskyndet en utvikling hvor skille mellom arbeidstid og fritid vil bli mindre tydelig, og hvor bruk av hjemmekontor vil bli en mer eller mindre varig løsning for mange arbeidstakere. Dagens arbeidsmiljølov er svært lite tilpasset et slikt arbeidsmarked. Vi vil derfor nedsette et offentlig utvalg som skal foreslå endringer i arbeidsmiljøloven som både sikrer arbeidstakernes rettigheter i en ny tid og økt fleksibilitet for arbeidsgivere knyttet til krav på arbeidsplassen.
KrF	Det er naturlig å se nærmere på om regelverket er tilstrekkelig med hensyn til at vi trolig vil benytte mer hjemmekontor enn tidligere. Det er viktig at vi ivaretar den enkeltes behov for fritid, slik at man ikke ender med å alltid være på jobb.
MDG	MDG ønsker mer fleksibel arbeidstid, og er positive til hjemmekontor. Vi vil i samarbeid med partene i arbeidslivet redusere normalarbeidstiden, og vil innføre prøveprosjekter med 6-timers arbeidsdag i offentlige virksomheter som i første omgang vil få eventuelle merkostnader dekket. Et grønt samfunn vil vektlegge livskvalitet og fritid framfor kjøpepress og jag etter stadig økende lønn. Fleksibel arbeidstid er et viktig grep for å oppnå det.
Rødt	Arbeidstidsreguleringer er imidlertid under stadige angrep, inkludert normalarbeidsdagen. Det går på helsa løs for mange. Rødt vil forsvare normalarbeidsdagen, og også jobbe for gradvis innføring av en 6-timers normalarbeidsdag. Det må også bli mulig for pendlere, folk som jobber hjemmefra og andre med spesielle arbeidsordninger å ta ut arbeidstidsforkortelsen med 30-timers uke.

Mediepolitikk