– KI er som tenåringssex, alle tror at alle andre er mye flinkere enn deg på dette, sa lederen for NJ-klubben i Aftenposten Kristjan Molstad i diskusjonen på Norsk Journalistlags årlige arbeidsmiljøkurs, som ble arrangert på Refsnes Gods på Jeløya. Kurset utdanner sentrale tillitsvalgte og verneombud.
KI er i bruk i ulik grad i redaksjonene og et tema på kurset var hva tillitsvalgte og verneombud bør tenke på når stadig nye KI-verktøy innføres. Temaet ble diskutert av utviklingsredaktør Marie Olaussen i Tønsbergs Blad (t.h.), kursleder Henrik B. Vold i IJ og sosiale medier-sjef Eirin Larsen i DN i samtale med NJ-rådgiver Trond Idås.
Hvordan kan vi begynne?
Kunsten nå er å finne ut alt det lure vi kan bruke de nye verktøyene til.
En start er å finne de konkrete områdene som KI kan være nyttig i den daglige jobben. Eksemplene er mange: Verifisere tekst, videoer og bilder, finne flere ideer til saker og oppfølgingssaker, forbedre researchen, finne flere kilder, finne de gode spørsmålene, tekste videoer, transkribere lydopptak, finne fram i lange tekster, forbedre språket og finne alternative titler.
Må ikke bomme en gang til
– Vi må ikke gjøre de samme feilene nå med den teknologiske revolusjonen KI er, som vi gjorde da de sosiale mediene kom, påpekte Eirin Larsen.
Da SoMe kom overlot vi verktøyene til de unge, og få i redaksjonene lærte seg verktøyene. Vi lot teknologene og de store selskapene stå for innovasjonen. På toppen av det hele blir temaet dekket for dårlig redaksjonelt.
KI muliggjør veldig mange flere verktøy enn vi har sett før. Teknologien dyttes inn nær sagt i alt.
Nå må vi henge med. KI er veldig god på mye. Noen ganger overraskende god, men gjør også helt latterlige feil fortsatt. Vi må fortsatt være kritiske til teknologien og være våkne når vi bruker KI.
Les gjerne også saker om tidligere kurs: