Bruland har hatt tre heftige år på jobb. Ikke før koronareporteren hadde tatt av seg det siste munnbindet for en stund og et nedstengt Europa åpnet seg igjen, så invaderte Russland Ukraina. Koronareporteren ble krigsreporter.
– I starten, på de første reisene i Ukraina, dro vi ikke helt til frontlinjene. Senere, med mer erfaring, har vi dekket både frontlinjen, rakettangrep og annen farlig dramatikk, sier Bruland.
– Uansett hvor mye erfaring en har, så må en aldri bli for selvsikker. Det kan være farlig i en krigssone. Vi har jobbet mye med å skildre menneskene og psykologiske effekten av krigen, sier NRK-korrespondenten.
Skryter av NRK
Med utgangspunkt i Berlin samarbeider Bruland med mange fotografer, blant dem András D. Hajdú. Den ungaske frilandsfotografen er mest stillbildefotograf, men i oppdragene for NRK lager har videoreportasjer også.
– Hvordan er det å jobbe med NRK?
– Vi har hatt et godt samarbeid. NRK er flinke til å følge opp medarbeiderne sine. Utenrikssjefen til og med ringer meg for å følge opp, etter at vi har vært på reportasjetur. Det skjer ikke mange andre steder, sier Hajdú.
Må ikke være for blodig
Det visuelle er viktig i dekningen av kriser og krig, dersom reportasjene skal treffe lesere og seere godt. Hajduk mener at et bilde skal være enkelt og raskt å tolke: Bilder har bare 3 sekunder på seg til å nå mottakeren.
– Bildet kan ikke være for blodig, sjokkerende eller for abstrakt, folk er allerede overbelastet av grusomme inntrykk fra krigen. Jeg mener at bilder skal være estetiske, godt komponerte og teknisk perfekte sier fotografen.
Gutten fra Kherson
András D. Hajdú er den prisbelønte fotografen som tok det berømte bildet av gutten fra Kherson. Bildet av den ukrainske gutten ble tatt bare dager etter den vellykkede frigjøringen av byen fra russisk okkupasjon. Hajdú og Bruland var på jobb for å dokumentere og rapportere fra krigen i Ukraina. Bildet ble spredt til store deler av verden, og senere ble gutten sporet opp og intervjuet av en rekke medier.
