Regjeringen mener at problemet lar seg løse ved at abonnentene flytter seg fra papir til digitale løsninger. I NJs høringsuttalelse til lovforslaget har vi pekt på en rekke grunner til at denne analysen, og derved forslaget om kutt i avisdager, er prematur:
- Mange avisabonnenter bor i områder der det ikke finnes bredbånd eller annen tilfredsstillende nett-dekning for å følge avisenes digitale utgaver.
- Digital mediebruk forutsetter utstyr og en teknisk kompetanse som mange abonnenter ikke har.
- Betalingsviljen for digitale abonnementer er langt lavere enn for papiravisene.
- Annonseinntektene er langt lavere på nett enn fra papiravisene.
- Konkurransen er langt tøffere på nett enn papir. Nettet er et globalt marked der internasjonale giganter setter premissene i konkurransen om annonseinntektene, og folks tid og penger.
Fortsatt får mediehusene tre fjerdeedeler av inntektene fra papiravisene. De siste par årene har det vært endringer i brukervaner og betalingsvilje i retning av den digitale mediehverdagen som Regjeringen har lagt til grunn for lovforslaget. Men den digitale hverdagen er ikke her i løpet av trefire år. Samfunnet og bransjen trenger mer tid, og i denne perioden er det viktig at myndighetene tar infrastrukturkravet i Grunnloven §100 på alvor, og ikke føre en politikk som bryter med intensjonen i §100 – og med de mediepolitiske målsettingene, slik de blant annet er formulert i Mediefinansieringsmeldingen.
NJ oppfordrer derfor Regjeringen og Stortinget til å stille forslaget om endringen i postloven i bero, og å gå i dialog med mediebransjen for å samordne forslaget om postombæring med forslagene som ligger i Mediefinansieringsmeldingen. På denne måten kan man sikre at endringene som kommer, både ivaretar myndighetenes mediepolitiske mål og mediebransjens og mediebrukernes behov for tid til å tilpasse seg en heldigital mediehverdag.