Streik kan først iverksettes etter at partene i et lønnsoppgjør har vært til mekling hos riksmeklingsmannen. Når en eller begge partene begjærer brudd i forhandlingene, varsles det plassoppsigelse til riksmeklingsmannen. Han har så 10 dager på seg til å få partene til meklingsbordet og legger som regel ned forbud mot plassoppsigelse (streik) før mekling er prøvd. Ved brudd i meklingen har riksmeklingsmannen og partene fire dager på seg til å finne en løsning. Uten en løsning blir det streik, eller lockout dersom det er arbeidsgiverne som bryter. Dette skjer sjelden.
Det er sjelden at NJ havner i streik. Det har skjedd tre ganger i avisene, første gang var i 1990 da det var en fire dager lang streik i de borgerlige avisene. Streiken startet søndag 10. juni kl. 00.58, og 1000 journalister ble tatt ut. Norske Avisers Landsforening svarte med lockout av ytterligere 57 aviser med 1000 journalister.
I 2002 tok NJ ut nesten samtlige dagsaviser i en streik som varte i 11 dager. Streiken startet 29. mai, og 3343 medlemmer i 130 bedrifter; 112 aviser, 15 Ea-bedrifter og 3 multimediebedrifter, ble tatt ut i streik.
I 2004 ble det igjen streik i avisene og i multimediabedriftene innenfor MBL-klynga. I alt 69 aviser, 11 bedrifter tilsluttet det tidligere Etermedienes arbeidsgiverforening og 4 Multimediebedrifter ble tatt ut. Tilsammen 2909 medlemmer. Streiken varte fra 12. til 22. mai.
I NRK har NJs medlemmer vært i streik i 1990, 1993 og 2006. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager. I 1993 startet streiken 20.mai kl.04.45. Denne streiken varte i tre dager. I 2006 var 1515 NRK journalister i streik i åtte dager fra 1. juni.
Når det er fare for streik, og etter at en streik er oppstått, utvider NJ sitt informasjonsapparat betydelig og nettstedet vårt fungerer som en utførlig informasjonskanal.
Streikene fra 1990 og 1993 er utførlig omtalt i NJs jubileumsbok, Fra fjærpenn til Internett, som Rune Ottosen skrev til NJs 50 års-jubileum i 1996.