Mange vil antakelig bli bedt om å signere helt standardiserte nye arbeidsavtaler. Men slike standard arbeidsavtaler kan mangle viktige punkter som sto i den gamle individuelle arbeidsavtalen. Det kan være punkter arbeidsgiver slett ikke har en gyldig grunn til å fjerne eller endre. Alle bør derfor se nøye gjennom sin gamle arbeidsavtale, og sammenligne denne med den nye som framlegges til signering.
Ved ukritisk å signere ny avtale, kan du risikere at viktige rettigheter forsvinner. Hvis du ikke har din gamle avtale, kan du kreve å få kopi utlevert fra din personalmappe hos arbeidsgiver.
Skal tydeliggjøre rettigheter
Arbeidsmiljølovens nye regler om innholdet i arbeidsavtaler, skal sørge for at rettigheter i arbeidsforholdet blir klargjort tydeligere, og på en mer utfyllende måte. Men det er ikke noe i de nye reglene som gir arbeidsgiver grunn til å svekke vilkår som tidligere er blitt avtalt med den enkelte.
Eksempel på endringer som ikke bør godtas ukritisk:
- I gjeldende avtale står det: «Arbeidstid mellom kl. 8 og 16». Arbeidsgiver kommer med ny standardavtale der det står: «Arbeidstid iht. arbeidsplan/turnus». Hvis du signerer, gir du arbeidsgiver utvidet styringsrett over plassering av arbeidstiden.
- I gjeldende avtale står det: «Ordinært arbeidssted bedriftens lokaler i Bergen». Arbeidsgiver kommer med ny standardavtale der det står: Arbeidssted, for tiden i bedriftens lokaler i Bergen. Arbeidstaker må påregne at dette kan bli endret etter arbeidsgivers behov». Hvis du signerer, risikerer du at arbeidsgiver påberoper seg utvidet rett til å flytte deg til nytt arbeidsted.
- I gjeldende arbeidsavtale står det: «Ansatt som sportsjournalist». Arbeidsgiver kommer med ny standardavtale der det står: «Ansatt som journalist». Hvis du signerer, risikerer du at arbeidsgiver hevder at det er innenfor styringsrett å flytte deg over til andre stoffområdet enn sport.
- I gjeldende avtale står det: «Personlig tillegg 150 000 kr.» Arbeidsgiver kommer med ny avtale der det står «Personlig tillegg 100 000 kr., og funksjonstillegg 50 000 kr., til sammen 150 000 kr.». Hvis du signerer, risikerer du å ha svekket vernet av gjeldende lønnsnivå, ved at arbeidsgiver hevder at funksjonstillegget bortfaller hvis du flyttes til andre arbeidsoppgaver.
Flere nye opplysninger
Lovendringen innebærer at framtidige arbeidsavtaler skal inneholde en rekke nye opplysninger, blant annet:
- Alle de ulike elementene som den avtalte lønna består av.
- Hvis arbeidstiden varierer fra dag til dag, og fra uke til uke skal dette stå tydelig i arbeidsavtalen.
- Hvilke ordninger som gjelder for endring av vaktplan og for overtidsarbeid.
- Hva som er det faste arbeidstedet, om du kan ha plikt til å utføre arbeidet på forskjellige steder, og om du eventuelt selv kan bestemme hvor arbeidet skal utføres.
- Informasjon om rett til opplæring/etterutdanning i regi av arbeidsgiver,
- Spesifikasjon av rett til betalt fravær (i tillegg til ferie) betalt av arbeidsgiver.
- Spesifikasjon av rett til sosiale ytelser, eksempelvis pensjons- og forsikringsordninger, rett til forskuttering av sykepenger/foreldrepenger etc. fra Folketrygden.
Det er tilstrekkelig å vise til punkter i Journalistavtalen som gir opplysninger om slike rettigheter, men i så fall skal henvisningen peke på de konkrete tariffbestemmelser som gjelder på hvert punkt.
Det er ikke godt nok med uspesifiserte formuleringer av typen «reguleres av eventuell tariffavtale som er gjelder for arbeidsforholdet».
Ikke et krav at arbeidsavtaler skiftes ut
Regelendringene gjelder i utgangspunktet arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli. Det er dermed ikke et absolutt krav at gamle arbeidsavtaler skiftes ut i sin helhet.
Det vil også være fullt mulig å la den gamle/opprinnelige arbeidsavtalen bestå uendret, og lage en tilleggsavtale der nye lovpålagte punkter tas inn. Det vil ofte være en fremgangsmåte som sikrer at de opprinnelig avtalte vilkårene videreføres uendret.