Mange journalister har sittet på hjemmekontor i lengre tid.
Vi viser til departementets forslag til endring i forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem med høringsfrist 23. juli 2021.
Norsk Journalistlag organiserer journalister, fotografer og andre som produserer og bidrar til å produsere innhold i norske medier. Mange av våre medlemmer har gjennom pandemien arbeidet som normalt ute i felten med å formidle nyheter, aktualiteter og øvrige saker til publikum. Andre har helt eller delvis arbeidet fra hjemmekontor. Norsk Journalistlag har gjennomført to arbeidsmiljøundersøkelser i 2020; en i juni og en i desember. Undersøkelsene gir grunn til bekymring når det gjelder fysisk helse som følge av dårlig utstyr og tilrettelegging, og psykisk helse som følge av redusert sosial kontakt. Faren for fysiske helseskader forsterkes av at mange opplever at skille mellom fritid og arbeidstid viskes ut og at det blir lange arbeidsdager. Videre avdekker undersøkelsene at mange arbeidsgivere forutsetter at arbeidstaker har nødvendig kommunikasjonsutstyr og nekter å betale for dette, evt. en oppgradering.
De erfaringene vi har fra undersøkelsene, men også fra tilbakemeldinger ellers fra medlemmene, viser at det på flere områder er behov for endringer i gjeldende forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem.
Vi kjenner til at flere arbeidsgivere planlegger med en utvidet bruk av hjemmekontor. Det vil kunne redusere virksomhetens faste kostnader til kontorlokaler. En effektivitetsgevinst som overfører kostnader for kontorlokaler over på de ansatte. Med det står man overfor risikoen for at hjemmekontor ikke blir en frivillig løsning, men at mange blir presset og føler seg tvunget til å arbeide fra annet sted enn arbeidsgivers lokaler. Det er også grunn til å tro at fremtidige kontrakter enten vil forutsette arbeid på hjemmekontor eller ta forbehold for at dette kan bli pålagt. Mer utstrakt bruk av hjemmekontor basert på styringsretten må balanseres med at arbeidsgiver pålegges større ansvar for arbeidet ved hjemmekontor.
Siden det er iverksatt prosjekter for å kartlegge ulike sider ved hjemmearbeid, forutsetter vi at departementet vil komme tilbake med ytterligere forslag til endring når erfaringene fra disse forskningsprosjektene foreligger.
Basert på at det er iverksatt arbeid som skal kartlegge ulike sider ved hjemmearbeid og at disse vil gi et bredere og bedre grunnlag for hva som krever nærmere regulering, støtter Norsk Journalistlag at det i denne omgang kun gjøres endringer som er nødvendig for å imøtekomme et kortsiktig behov.
Norsk Journalistlag har følgende merknader til forslaget:
Til forslaget pkt. 4.2, forskriften § 1:
Norsk Journalistlag støtter forslaget om at unntaket fra forskriften for «kortvarig eller sporadisk arbeid» ikke skal gjelde for de som «kun utfører arbeid i eget hjem».
Ifølge høringsnotatet, vil slike arbeidsforhold i utgangspunktet falle utenfor forskriften og det kan reises tvil om de er omfattet av arbeidsmiljøloven. Norsk Journalistlag mener på den bakgrunn det er viktig og riktig at man i forskriften klargjør hvilke regler som gjelder for denne gruppen, samtidig som man sørger for at disse likebehandles med fast ansatte.
Norsk Journalistlag støtter i utgangspunktet departementets forslag om at forskriften skal gjelde uavhengig av grunnlaget for hjemmekontor. Det skaper klarhet og forutsigbarhet med hensyn til hvilke regler som gjelder og en enhetlig regulering og likhet for alle som arbeider ved hjemmekontor. Det nødvendiggjør etter vår vurdering at forskriftens virkeområde utvides til også å gjelde andre lokasjoner enn arbeidstakers «eget hjem».
Med helt spesielle unntak, som ved en pandemi, vil arbeidsgivers begrunnelse for å pålegge hjemmearbeid ikke være et behov for at arbeidstaker skal arbeide et bestemt sted som i «eget hjem» i forståelsen der man vanligvis bor. Et pålegg om hjemmearbeid er normalt et pålegg om ikke å møte på det ordinære arbeidssted og en forutsetning om å utføre sine arbeidsoppgaver fra andre lokaler enn det arbeidsgiver normalt stiller til disposisjon. Det er altså bortfall av adgangen til å møte på ordinært fremmøtested som trenger en løsning og regulering gjennom forskriften. Et slikt pålegg kan ikke begrenses til arbeidstakers «eget hjem».
Det er ikke gitt at alle har anledning til å utføre arbeid i «eget hjem». Det kan være både praktiske og fysiske hinder for det. Det er heller ikke en selvfølge at «eget hjem» er det best egnede i forhold til arbeidsmiljø eller for å utføre selve arbeidet. Forskriften må ta høyde for situasjoner hvor arbeidstakers hjem er uegnet eller det minst egnede av flere alternativer, og situasjoner hvor arbeidstaker ikke ønsker å utføre arbeid fra eget hjem. Det rettslige utgangspunktet må være at arbeidstaker selv er nærmest til å vurdere hvilket av de privat tilgjengelige lokasjoner som er best egnet, såfremt arbeidet kan utføres med en kvalitet og kvantitet som arbeidsgiver normalt kan forvente fra «eget hjem» og forutsatt at kravene til arbeidsmiljøet på samme måte kan ivaretas.
For arbeidstaker er formålet med hjemmekontor å få større fleksibilitet til å styre når arbeidsoppgaver skal utføres og dermed gjøre det enklere å kombinere arbeid og andre oppgaver, eksempelvis omsorgsoppgaver. Også i en slik situasjon, hvor arbeid ved hjemmekontor er initiert av arbeidstaker selv og beror på avtale, bør utgangspunktet være at arbeidstaker selv avgjør hvor arbeidet på best mulig måte kan utføres.
Under de nevnte forutsetninger kan vi ikke se at det er behov for, eller formålstjenlig, å ha forskjellig regulering avhengig av om arbeidstaker utfører arbeid i «eget hjem» eller om arbeidet utføres andre steder.
På den bakgrunn foreslår Norsk Journalistlag at det inntas en hovedregel om at arbeidstakere som pålegges å ikke møte på arbeid på ordinært fremmøtested, står fritt til å vurdere om eget hjem eller annen tilgjengelig lokasjon er mest forsvarlig og egnet for arbeidsutførelsen.
I § 1 første ledd bør det legges til «eller annen eiendom» slik at bestemmelsen lyder:
«Denne forskriften gjelder for arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem eller tilsvarende sted som arbeidstaker disponerer.»
Til forslaget pkt. 4.3, forskriften § 2:
Norsk Journalistlag støtter forslaget om at det i tilfeller hvor hjemmekontor er pålagt eller anbefalt av myndighetene, er tilstrekkelig å gi informasjon etter forutgående drøfting med de tillitsvalgte.
Vår erfaring er at det ikke er slik at arbeidsgiver sørger for nødvendig og hensiktsmessig verktøy for å kunne arbeide fra hjemmekontor. Mange arbeidsgivere krever at arbeidstaker benytter privat utstyr som nettverk og tilsvarende, herunder forutsetter at det oppgraderes på arbeidstakers bekostning. Begrunnelsen er ofte at dette er noe enhver arbeidstaker eller ethvert hjem er i besittelse av. Dette er imidlertid ikke alltid korrekt og det kan også være flere i familien som skal dele på slikt utstyr. Vi mener derfor forskriften må klargjøre at det er arbeidsgiver som må sørge for at arbeidstaker har nødvendig utstyr til å utføre arbeidet fra hjemmekontor. Dette bør gjelde i alle tilfeller hvor hjemmekontor pålegges og uavhengig av hva arbeidstaker eventuelt måtte ha privat.
Til forslaget pkt. 4.4, forskriften § 3:
Norsk Journalistlag mener bestemmelsen om arbeidsmiljø bør utvides, særlig hva angår tilrettelegging.
Vi mener unntaket fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 2, 3 og 4 er for vidtrekkende. Vi er enig i begrunnelsen for unntaket om at arbeidsgiver ikke har adgang til arbeidstakers hjem og at arbeidstaker har størst innflytelse på arbeidsmiljøet. Vi er videre langt på vei enig i at bestemmelsen slik den er i dag er tilstrekkelig hva gjelder å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Som nevnt ovenfor er vår erfaring at ikke alle arbeidsgivere sørger for at arbeidstaker har nødvendig og hensiktsmessig utstyr for å kunne utføre arbeid fra hjemmekontor. Det kan nok bero på uklarhet om hva som konkret anses som nødvendig for å oppnå «et forsvarlig arbeidsmiljø».
Norsk Journalistlag er likevel av den oppfatning at all den tid arbeidsgivere har varslet en større bruk av hjemmekontor, og for vår del ser vi at dette nå planlegges, så bør forskriften klarere angi hva som ligger i kravene til forsvarlig arbeidsmiljø der dette er mulig. Mer utstrakt bruk av hjemmekontor vil medføre at mange føler seg tvunget til å arbeide fra hjemmekontor. Det er også grunn til å tro at fremtidige arbeidskontrakter vil gi arbeidsgiver større adgang til å pålegge hjemmekontor. For mange vil ikke arbeid ved hjemmekontor være frivillig og følgelig vil man heller ikke kunne «forhandle» om vilkårene, herunder hva som er nødvendig for å ha et forsvarlig arbeidsmiljø. I lys av dette må arbeidsgiver pålegges et større ansvar, i form av mer konkrete forpliktelser for det fysiske arbeidsmiljøet. Norsk Journalistlag mener derfor at forskriften bør pålegge arbeidsgiver ansvar for at arbeidstaker har tilsvarende arbeidsutstyr som på arbeidsstedet.
Det er vår oppfatning at unntaket er for vidtrekkende når forskriften unntar bestemmelsen om tilrettelegging ved nedsatt arbeidsevne i arbeidsmiljøloven § 4-6 fra hjemmearbeid. Norsk Journalistlag mener arbeidsgiver bør ha en plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det passer. Vi er enige i at arbeidsgiver ikke kan ha det samme ansvaret for tilrettelegging ved hjemmekontor når arbeidsgiver ikke har adgang til arbeidstakers hjem. Vi ser imidlertid ingen grunn til at arbeidsgiver ikke skal være forpliktet til å foreta enkle tilretteleggingstiltak som tilpasset bord eller stol og annet utstyr som både enkelt kan anskaffes og også flyttes til arbeidsgivers lokaler når behovet ikke lenger er tilstede. Tilsvarende må det være mulig å tilrettelegge arbeidstid og arbeidsoppgaver på samme måte som om vedkommende arbeidet på kontoret. Det kan også være situasjoner hvor det er enklere å tilrettelegge for arbeidstaker som arbeider ved hjemmekontor enn i arbeidsgivers lokale, eksempelvis ved brukket ben. Da antas det enklere å tilrettelegge på hjemmekontor enn å tilrettelegg for at arbeidstaker skal komme seg på jobb og opp i tredje etasje uten heis. For mange sykmeldte vil det også være enklere å tilrettelegg på hjemmekontor enn på arbeidsstedet, herunder også for arbeidstakere som er gravide, for å nevne noen eksempel.
Norsk Journalistlag legger til grunn at krav til arbeidsmiljø og evt. tilrettelegging m.v. vil bli nærmere regulert ved en senere anledning. Vi mener likevel at all den tid forskriften nå endres med den begrunnelse at arbeidsgivere i større grad planlegger med hjemmekontor, bør dette gjenspeiles i forskriften ved at arbeidsgiver pålegges et større ansvar, i form av mer konkrete forpliktelser for arbeidsmiljøet og i særdeleshet tilrettelegging slik at ikke flere arbeidstakere faller utenfor arbeidslivet.
Norsk Journalistlag mener derfor at det som en generell regel må gjelde at arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstaker har tilsvarende arbeidsutstyr på hjemmekontor som på arbeidsgivers kontor og at dette også gjelder ved tilrettelegging.
Norsk Journalistlag støtter videre forslaget om å spesifisere at bestemmelsen om arbeidsmiljø også omfatter det psykososiale arbeidsmiljøet.
Til forslaget pkt. 4.5, forskriften § 6:
Norsk Journalistlag mener arbeidsmiljøloven kapittel 10 som utgangspunkt bør gjelde også for arbeid på hjemmekontor. Vi mener likevel det bør gjøres noen unntak for arbeidstakere som har «kortvarig eller sporadisk arbeid» og som «kun arbeider i eget hjem». For disse arbeidstakerne kan det bli et press om å jobbe så mye som mulig på den korte tiden de har mulighet til å arbeide, mens de kan ta ut fri når kontrakten utløper. I utgangspunktet er dette ikke problematisk dersom de får tatt ut fri i etterkant av kontraktsperioden. De aller fleste arbeidstakere som får slike kontrakter er imidlertid avhengig av å si ja til alle tilbud de får om å arbeide. Dersom de da får et forlenget tilbud eller tilbud fra annen arbeidsgiver som begynner før de har fått avviklet fritid etter en konsentrert arbeidsperiode, så kan dette bli helseskadelig. Norsk Journalistlag mener derfor at bestemmelsene i § 10-5 om gjennomsnittsberegning ikke bør gjelde for disse arbeidstakerne.
Norsk Journalistlag slutter seg for øvrig til departementets forslag.
……