Regjeringen har nå lagt fram sitt forslag til satsbudsjett for 2023.
Produksjonsstøtten øker til 400 millioner i 2023, en vekts på 2,9 prosent.
Med statsbudsjettet følger også Mediepolitiske styringssignal for 2023-2026. Her skriver regjeringen at mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Covid-19-pandemien og krigen i Ukraina illustrerer et stort behov for troverdige og uavhengige redaktørstyrte medier av høy kvalitet.
Den direkte mediestøtten skal for årene 2024–2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst, tilsvarende gjelder for NRK.
– Vi har forståelse for at statsbudsjettet i 2023 er trangt. Vi er derfor glade for at regjeringen legger inn justering for pris- og lønnsvekst. Men, vi er mer bekymret for at de fireårige styringssignalene legger opp til det samme. Vi ser ikke helt at bevilgningene og justeringene samsvarer med de ambisjonene som regjeringen har i Hurdalsplattformen for mediene, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
Reagerer på NRK-kutt
Når det gjelder NRK, foreslår regjeringen en bevilgning på 6,088 milliarder kroner. Samtidig som regjeringen bekrefter at de vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet, er budsjettforslaget en økning på kun 1,4 prosent. Det er mindre enn justeringen som gis for støtte til øvrig mediebransje.
– Gitt forventninger til pris- og lønnsvekst, så er dette et reelt kutt i NRKs budsjett på mellom 100 og 150 million. Dette er et brudd med styringssignalene som er gitt for inneværende periode og som det ikke gis svar på hvor det gjennomføres, sier Tryggestad.
TV 2 og mediemangfold
Regjeringen forslår også å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven. Dette gjelder for lyd og levende bilder, og vil omfatte TV 2.
– Her snakker vi om en endring som i kroner kan være på nivå med beløpet TV 2 i år har fått utbetalt for sitt allmennkringkasteroppdrag. Slike kutt bidrar ikke til opprettholdelse av mediemangfoldet, sier Tryggestad.
Kompetanse
I budsjettet for 2023 foreslår regjeringen å øke støtten til Institutt for Journalistikk (IJ) og Institutt for undersøkende journalistikk (SUJO) med henholdsvis 2,9 og 3 prosent.
– Å kontinuerlig tilføre bransjen mer kompetanse gjennom etter- og videreutdanning er avgjørende faktor for å lykkes inn i en heldigital fremtid. Hovedansvaret ligger hos arbeidsgiver, men fordi behovet er så stort vil det også være nødvendig med ulike støtteordninger. Det er derfor viktig at støtten til både IJ og SUJO oppjusteres i budsjettet, sier Tryggestad.
Innsyn
I statsbudsjettet foreslås det å videreføre satsingen på digitaliseringen av domstolene . Det settes også av midler til drift og forvaltning av register for reelle rettighetshavere.
– Tilgang til informasjon og dokumentasjon er helt nødvendig for at journalister skal fylle sin samfunnsrolle, sier Tryggestad.