– Jeg bor i 9. etasje. Det er farlig når alarmen går og rakettene kommer. Vi rekker ikke å komme oss ned til bomberommet. Da sover jeg på badegulvet, forteller stedfortredende sjefredaktør i Kyiv Independent, Toma Istomina.
– Det har vært perioder da jeg fikk mer enn nok, men jeg blir i Ukraina.
På Hausstormen 2022 i Bergen fortalte hun om livet som redaktør og journalist i Ukraina, i samtale med TV 2-reporter Bent Skjærstad. Årets påmelding til Vestlandets store journalistfaglige møteplass var rekordhøye 303 personer. Det inkluderer parallellkonferansen Frilans 22.
Traumatisk arbeid
For snart ni måneder siden startet den russiske invasjonen. Det skjer så mye som må få søkelyset på seg, forteller Istomina. Så mye som må forklares og mange misforståelser som må oppklares. De ukrainske journalistene har noen pauser, men er i praksis på jobb hele tida.
– Jobben er stressende og traumatisk. Du ser alle du elsker har det fælt og steder du har personlig forhold til, bli ødelagt på grunn av en syk manns gale ambisjoner. Vi må stadig skjerpe oppmerksomheten. Utenlandske medier går stadig i fella, og vi gjenkjenner formuleringer og opplysninger fra russisk propaganda. Sånt må påpekes og korrigeres.
– Hva med journalistikken?
– Vi hadde det ganske kaotisk i starten, men vi har kommet til en slags normaltilstand, med mer struktur, vaktlister osv., sier hun.
En viktig del av jobben nå er å dokumentere russiske krigsforbrytelser og overgrep. Mye ille er kommet fram i de nylig befridde områdene, for eksempel i områdene rundt Kharkiv. Mange er traumatiserte og redde. Det er mange historier å fortelle. Spesielt skremmende er systematikken i grusomhetene, voldtekt, tortur og andreovergrep. Det gjentar seg hver gang et nytt område blir frigjort.
– Personlig blir du på en måte distansert. Grusomme historier er så mange at du må reagere, men du må også beskytte deg selv mot det forferdelige.
Et slags normalt liv
– Intensiteten i krigshandlingene varierer jo også. Dermed har vi tid til å gjøre annen journalistikk også. Det er viktig for å vise folk en viss normalitet i situasjonen vi har.
På samme måte mener hun at det er viktig å gjøre normale, dagligdagse ting. Ta pause fra kaoset og redselen. Det kan være et kafebesøk, en tur til frisøren, en konsert til inntekt for hæren eller enn middag med kjæresten.
– Jeg må jo vurdere fortløpende om det er for belastende å bli i Ukraina. Men jeg drar ikke. Vi må alle kjempe mot at Putin ikke vinner fram. Jeg vil helle bidra til at landet går rundt, og støtte alle de andre som blir, sier Istomina.
Alltid mer å gjøre
Kyiv Independent lager journalistikk på engelsk og er blitt en hovedkilde for mange engelsktalende som vil holde seg orientert om hva som skjer i Ukraina. De teller 30 journalister i nyhetsavdelingen, og er ca. 45 hoder til sammen i hele avisen.
– Det er alltid mer å gjøre. Vi føler oss alltid underbemannet, forteller Istomina.
Situasjonen endrer seg hele tiden. Rett etter at Russland invaderte 24. februar, var alt usikkert. Deretter fulgte en litt tryggere periode i Kyiv. Nå er det farligere igjen, med rakett- og droneangrep og strømbrudd.