Noen av dem er godt etablert i ledelsen av journalistforbundene sine. Andre har ikke noe fungerende forbund i det hele tatt, men må klare seg på egen hånd. Alle har sterke erfaringer som kvinnelige journalister i et svært mannsdominert mediemiljø i Afrika. Og de er entusiastisk opptatt av å spre kunnskap om kvinners rettigheter, sikkerhet og beskyttelse på oppdrag og i hjemmeredaksjonen. Og ikke minst: Økt solidaritet mellom sine kvinnelige kolleger – og mellom menn og kvinner – i mediehusene.
Fransktalende journalister
Denne gangen samlet vi kurslederne fra fransktalende land. De har de siste årene, også gjennom korona-pandemien, jevnlig holdt to dager lange workshops for kollegene sine i stadig nye byer i landene i Vest- og det sentrale Afrika.
Møtet holdt vi i vannkanten i FNs verdensarvsted Grand Bassam utenfor Abidjan i Elfenbenskysten. De 30 kurslederne har til nå delt sine kunnskaper om sikkerhet og om likestilling for kvinnelige journalister hjemlandene i opptil seks år. Da er det viktig å samle nettverket og få inspirasjon av hverandre – og ikke minst av programmet som professor Kristin Orgeret fra OsloMet hadde lagt opp for dem gjennom fire intensive dager sist uke.
Med disse møtene håper vi at de vil fortsette å samle kolleger til sine workshops så lenge som mulig – noe de jo har ofret mye tid og arbeid på de siste årene.
Førstehjelp er en viktig del av sikkerheten for journalister. Her instruerer kursleder Cherine Alsanea (t.h.) fra Egypt sine kolleger. Foto: Eva Stabell
Førstehjelp og sikkerhet
Flere av kurslederne er eksperter som selv bidro underveis i kurset, blant annet i påfyll om livsviktig førstehjelp og om problemløsninger når seksuell og annen trakassering mot journalistkolleger går på psyken eller sikkerheten løs.
Alle deltakerne kastet seg ut i sterke debatter om angrep og forsvar mot fysisk eller nett-trakassering, redaktørenes ansvar, journalistforbundenes og kollegenes sikkerhetsarbeid eller mangel på det. Dessverre alt for mye av det basert på personlige erfaringer.
Dette er det tredje slike møtet i Afrika vi har holdt de siste årene. I fjor møttes de engelskspråklige, afrikanske kurslederne våre i Dar es Salaam.
Såkalte icebreakers er nyttige når kurslederne skal få workshop-deltakere til å bli kjent. Dorine Niyungeko fra Burundi tester ut en lokal variant på sine kolleger. Foto: Eva Stabell
Håp om ny avtale
Etter årets møte er målet at alle deltakerne – som jobber to og to i team sammen – skal holde en ny todagers workshop før utgangen av året.
Budsjettet for de enkelte workshopene dekkes fullt ut av NJs UD-midler for internasjonal journalistsikkerhet og likestilling. Ved nyttår går treårsavtalen vår med UD ut – men vi har en søknad om forlengelse ut 2024 inne hos UDs seksjon for menneskerettigheter. Den har vi håp om å få et positivt svar på med det første, for å unngå å få en bråstopp i det internasjonale arbeidet for dette viktige temaet.
I løpet av neste år vil prosjektene i denne UD-seksjonen overføres til Norad, og en ny prosess må startes der hvis NJs internasjonale prosjekter skal videreføres.