I fjor sommer gikk amerikanske film- og TV-arbeidere til streik. Etter kort tid var 140 000 mennesker i den amerikanske underholdningsindustrien i streik. Dette var den største streiken blant manuskriptforfattere, skuespillere og andre i bransjen på over 60 år. Storstreiken fikk store konsekvenser for mange utenfor bransjen også: både catering, sikkerhet og vakthold, transport og utstyrsutleie måtte tåle store økonomiske tap. Streiken er anslått til å ha kostet tilsvarende rundt 55 milliarder kroner. Tapet inkluderer både direkte og indirekte kostnader knyttet til arbeidsstans og forsinkelser i produksjoner. Den varte helt til 9. november.
– De trodde ikke at vi torde streike
– Streikeretten er en måte å balansere maktforholdet mellom ledelse/eiere og ansatte. Og her var motstanderne både sterke og store, fortalte Duncan Crabtree-Ireland på Dansk Journalistforbunds store Fagfestival 2024 i København. Fagdagen samlet 650 journalister mediearbeidere og kommunikatører. Den amerikanske fagforeningslederen fortalte om hva de oppnådde.
Motparten AMPTP (Alliance of Motion Picture and Television Producers) inkluderer noen av de største film- og TV-studioene og streamingtjenestene, som Paramount Pictures, Sony Pictures, Universal Pictures, Walt Disney Studios, Warner Bros., ABC, CBS, FOX, NBC. Netflix og Apple TV+.
Crabtree-Ireland fortalte at de møtte liten vilje til bevegelse i forhandlingene. Det var liten vilje til å forhandle i det hele tatt. mente han.
– De trodde nok at de var så mektige at vi ikke torde å gå til streik. Derfor var det nesten ingen bevegelse i forhandlingene over lang tid. Og da streiken var et faktum trodde de nok at vi ville gi opp eller gå tom for penger og støtte. Derfor tok det så lang tid å få dem tilbake i forhandlinger som kunne avslutte streiken, sa fagforeningslederen.
Dyrtid og dårlige vilkår
Forhandlingene startet etter flere harde år for dem som jobbet i bransjen. Inflasjonen var høy. Mange tjente stadig dårligere og fikk store problemer med å leve av jobben. Strømmeindustrien skrudde inntektene til mange ytterligere ned. Samtidig gikk direktørlønningene i taket.
På toppen av dårligere arbeidsvilkår kom trusselen fra kunstig intelligens.
Medlemmene i SAG-AFTRA (Screen Actors Guild – American Federation of Television and Radio Artists) inkluderer skuespillere, markedsførere, kringkastingsansatte, dansere, DJ-er, skribenter, nyhetsredaktører, programverter, dukkespillere, innspillingsartister, sangere, stuntutøvere, stemmeskuespillere og andre mediearbeidere.
Opphavsrett, kompensasjon for strømming og digital trussel
Forhandlingene handlet om blant annet om opphavsrett, kompensasjon for strømming, og bruken av kunstig intelligens (KI).
– Bruken av KI var et sentralt tema. Skuespillerne var bekymret for at KI kunne brukes til å digitalt generere deres opptredener uten deres samtykke, og vi ønsket klare retningslinjer og beskyttelser mot dette, sa Crabtree-Ireland.
Streiken til SAG-AFTRA resulterte i en avtale om et nytt system for betalingen som skuespillere, forfattere og andre kreative profesjonelle mottar når produksjoner de har opphavsrett til blir streamet. I tillegg kom det regler som beskytter skuespillere og andre mot at KI erstatter dem.
– Film -og TV-arbeidere har gjennom hele karrieren bygget opp sin egen personlige profil. Vi streiket for å få kompensert for bruken eksempelvis av digitale kopiering av stemmer, og kommersialisering av dette. I tillegg til digitale kopier av virkelige personer– replikaer – har vi kunstige personer, som kan brukes til å erstatte levende folk. Vi ville også forsvare troverdigheten og ektheten ved bruken av virkelige mennesker, sa SAG-AFTRA-lederen.
Fagforeningen fikk også gjennomslag for mer åpenhet om dataene, seertallene og inntektene, som legger grunnlaget for blant annet bonusprogrammene. Dette var hemmelig tidligere.
Opplevde sterk støtte
Forhandlingsleder Duncan Crabtree-Ireland gitt til forhandlingsbordet med sterk støtte i ryggen. En undersøkelse viste at 98 prosent av medlemmene var klare for å gå til streik, dersom forhandlingene strandet.
– Vi opplevde sterk støtte også fra publikum. Fikk også bred støtte blant folk som ikke var spesielt glad i fagforeninger. De forsto hvorfor vi streiket og støttet prinsippet om rett til betaling når din person og ditt stoff blir brukt kommersielt.
– Vi klarte å holde vårt budskap enkelt og forståelig. Vi snakket om saker folk kan relatere seg til: Kan noe bruke din stemme, din person og ditt stoff helt fritt uten å betale deg? Akkurat som journalister lever våre medlemmer av troverdigheten sin. Den kan lett ødelegges.
Ny lov om retten til egen personlighet
Kampen for opphavsretten og kompensasjonsordningene er ikke over. Avtalen som ble inngått oppunder jul i fjor gjelder for tre år. Så skal den reforhandles. Dessuten er et nytt lovverk om personvern og retten til din egen personlighet på trappene i USA. Loven skal regulere rettigheter rundt bildelikhet og stemmelikhet.
– En stor oppgave nå er å sørge for at det lovverket blir bra, sa Duncan Crabtree-Ireland.