Lønnsstatistikken som legges frem i dag bygger på lønnsutviklingen til i overkant av 3000 medlemmer, i hovedsak fordelt på konsernene Amedia, Schibsted, Polaris og TV 2.
Den viser at det er store forskjeller både mellom konsern og mellom mediehusene i enkelte konsern.
– Når vi ble enige med MBL om det sentrale oppgjøret, lå det i potten en mulighet til å kunne gi gode, lokale tillegg. Det har det også blitt gjort flere steder, men fasiten samlet viser altså et resultat på nivå under frontfaget. Derfor er det forståelig at mange er skuffet, sier Tryggestad.
Gode resultater for bransjen
– 2021 var resultatmessig et fantastisk år for mediebransjen, og det ble levert gode resultater også i første del av 2022. Dette er det viktigste grunnlaget vi har både for de sentrale forhandlingene, men også det som skal skje lokalt. Så har våre medlemmer fått merke det alle andre opplever; at kostnadene har skutt i været og at kjøpekraften er kraftig redusert. Det er bekymringsfullt at de som har minst fra før får mindre, og at vi må føre stadig flere av våre medlemmer til listen over lavtlønnede, eller dem som tjener mindre enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, sier Tryggestad.
– Dette vil selvsagt prege kravene i årets oppgjør, sier Tryggestad.
Forhandlingene nærmer seg
Lønnsstatistikken legger grunnlaget for forhandlingene i både NRK- og MBL-området. Årets forhandlinger mellom NJ og MBL avholdes 4.–5. mai. Lønnsoppgjøret 2023 er et mellomoppgjør, og det forhandles kun om penger.
Grunnlaget for NJs lønnsstatistikk er data samlet inn av Mediebedriftenes Landsforening, (MBL), NRK og en rekke uavhengige aviser. Rapportene viser status pr. 31.12.2022.